Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Noen mener at det fødes for få barn i Norge, Erna Solberg sa blant annet det i sin nyttårstale i fjor. Hun oppfordret det norske folk til å få flere barn, med et smil sa hun at «jeg tror ikke jeg trenger å forklare hvordan dette gjøres».
Erna kunne godt prøvd på en forklaring, for det fins heldigvis mange flere måter å få barn på i våre dager – for de som måtte ønske det – enn det vi alle tror Erna sikter til.
Eggdonasjon er oppe til debatt igjen, etter at sæddonasjon har vært tillatt og praktisert siden 1930-tallet. Rødt og Kvinnefronten bruker merkelig nok likestillingsperspektivet til å argumentere mot eggdonasjon, det er å snu saken på hodet.
Likestilling vil være å sidestille eggdonasjon med sæddonasjon, slik at barnløse uansett kjønn får de samme rettigheter. Det er ingen prinsipiell forskjell på en eggcelle og en sædcelle. Rødt hevder i sitt partiprogram at eggdonasjon ikke kan sidestilles med sæddonasjon fordi prosessen med å få tak i eggceller er mer krevende. Det er ikke et argument som holder vann. Diskusjonen handler om kjønnsceller! Eggcellen er riktignok veldig mye større enn andre celler, men like fullt er det en celle, som en sædcelle er det. Det er litt komplisert å få tak i denne cellen, den må hentes ut, men det er knyttet svært liten risiko til et slikt inngrep.
Kvinnefronten har uttalt at eggdonasjon handler om å gjøre sin kropp disponibel for andre, om kommersialisering, og det beskrives i samme avsnitt som salg av sex og surrogati.
Dette er rystende argumentasjon! Surrogati og eggdonasjon diskuteres som om det skulle være to sider av samme sak. Det er to vidt forskjellige diskusjoner. Svangerskap varer i 40 uker og gjør mye mer med kvinners hormonsystem enn en eggdonasjon. Det er medisinsk risiko forbundet med både svangerskap og fødsel. Det kan selvsagt også være store mentale omkostninger av å bære fram et barn for andre. Surrogati kan innebære fare for kommersialisering av kvinnekroppen, men at eggdonasjon kan gjøre det gir ikke mening.
Jeg var i mange år blodgiver (og ville vært det fortsatt om jeg hadde fått lov). Jeg har levert haugevis av blodceller. Etter min førstefødte ga jeg i -89 og -90 morsmelk til morsmelksentralen på Ullevål sykehus, 33 liter.
Jeg vil ha meg frabedt at noen hevder at kvinnekroppen min dermed er kommersialisert. Morsmelka fikk jeg den gang 110 kr. per liter for, men har ikke hørt om noen som har gjort det for pengene. Det vil selvsagt bli stilt like strenge krav til eggdonorer som til sæd-donorer, blodgivere og dem som leverer morsmelk, nemlig at man må være frisk og screenet for infeksjoner. Det er dermed ingen fare for at man henter inn folk i akutt pengenød.
Det kan ikke utelukkes at en liten pengesum for friske egg være en medvirkende motivasjonsfaktor for noen som ellers er motiverte, men det er i så fall ingen krise. Eggdonorer selger verken sjela si eller kroppen sin!
LES NIDAROS' DEBATTSERIE OM BIOTEKNOLOGILOVEN:
MARI HOLM LØNSETH (H): Bioteknologi på bakrommet
INGVILD KJERKOL (Ap): Ap-Kjerkol svarer Høyre: Bioteknologiloven – endelig ut fra bakrommet!
LIV BENTE ROMUNDSTAD: Bioteknologiloven: Dydsetikk og livssyn har vært til hinder for å diskutere hva som står på spill
ØYVIND HÅBREKKE: Fosterdiagnostikk og bioteknologi - har vi noe å lære av historien?