Dette er psykologens tips til karantene: – Senk ambisjonene

Psykologspesialist Janne Ekeberg Amundsen har tips til hvordan man best kan komme seg gjennom tida i karantene eller med hjemmekontor.

Psykologspesialist Janne Ekeberg Amundsen har tips til hvordan man best kan komme seg gjennom tida i karantene eller med hjemmekontor. Foto:

Psykologspesialist Janne Ekeberg Amundsen ved Piren psykologsenter oppfordrer til rutiner, pauser og å snakke sammen.

DEL

Nå sitter store deler av Trondheims befolkning enten i karantene eller på hjemmekontor. På kveldstid skal man unngå nærhet til andre mennesker enn dem man bor med.

Mange, som ellers ikke har noe stort nettverk rundt seg, vil kjenne ekstra på ensomhet når offentlige tilbud stenges ned.

– Denne situasjonen er ekstra krevende for dem som har lite nettverk, og som er mer avhengig av å være tilknyttet offentlig nettverk, sier psykologspesialist Janne Ekeberg Amundsen.

Hun jobber nå fra hjemmekontor, og møter folk over telefon eller videomøter, og har en rekke tips til hvordan man skal få denne nye hverdagen til å fungere.

Ensomhet og isolasjon

Amundsen poengterer at folk reagerer veldig forskjellig på den situasjonen vi alle nå står oppe i.

– Noen er redde og bekymret. Folk som er, eller har familie, i risikogruppa, kan bli engstelige. Mange har angst fra før, og så kommer dette på toppen, sier hun.

  • Hvis man hele tiden søker informasjon om koronaviruset, blir man ikke bare opplyst, men også bekymret. Dess mer man tenker på det, dess mer bekymret kan man bli. Prøv og legg bekymringene til side, skap rutiner, ha en dagsplan, og koble ut litt i blant.

Folk står i ulike forandringer. For noen betyr dette at man blir mye hjemme alene, mens for andre betyr det at man kommer særdeles tett på dem man bor med.

– Mange er mer vant til å være isolert og til å forholde seg til det å være engstelig, så det er også folk som går til meg som i større grad tar det med ro og sier at dette er sånn som de har det til vanlig. Nå får andre kjenne på det de vanligvis kjenner på.

  • Strukturer dagen din. Noen sliter med daglige rutiner fra før av. Kan du få en venn til å ringe deg, eller bruke klokka som påminner om å komme i gang med gjøremål? spør Amundsen. Hun anbefaler å sette av tid til ulike oppgaver, som jobb eller husarbeid, og så legge inn pauser. Det er veldig uklokt hvis alt flyter, eller hvis man blir sittende å se på Netflix eller nyheter hele dagen.

– Jeg merker selv at det er lettere å gå i pysjen, men det er bedre å skaffe seg en rutine – i den forstand at man må prøve så godt som man kan, sier Amundsen.

Snakk med barna

Noen skal plutselig drifte firmaer hjemmefra, ha videokonferanser, samtidig som det også foregår hjemmeskole og hjemmebarnehage.

– Man kan fort bli forstyrret hvis man kommer tett på hverandre. Det hjelper ikke å bli irritert, eller ha for høye ambisjoner for seg selv i sånne situasjoner, sier Amundsen.

  • Amundsen råder dem som har barn til å tilpasse informasjonen barn får, og til å ta hensyn til deres alder og modenhetsnivå. Barn blir engstelige hvis de hører nyhetene non stop, eller foreldre som snakker åpent om redselen sin uten å trygge barna. Snakk med barna, hør om de lurer på noe, men også tenk på at det må være noen koronafrie soner.

– Hvis du har barn hjemme, gi tid til dem, og gi dem tid til å leke. Lek er barnets kommunikasjonsform og en måte for barn å få utløp for, og håndtere, frykten sin.

  • Senk ambisjonene og kravene til deg selv. Hvis man har hjemmekontor, og små unger som skulle ha vært i skole eller barnehage, får man ikke gjort begge deler. Ha fokus på barna, uten å tenke på dem som forstyrrelser, eller være redd for at dagen ikke går som en vanlig arbeidsdag på kontoret. Er man to som bor sammen kan man skifte på å jobbe og å være med barna.

Ta pauser

Psykologen understreker viktigheten av å kunne ta seg pauser når man bor og jobber tett på andre mennesker.

– Det kan være lett å ta pauser fra hverandre om man bor i en stor villa, men i en liten leilighet er det ikke bare-bare.

  • Snakk om det, ta pauser, sett musikk på ørene, gå en tur. Vær litt fra hverandre.

Men hva gjør man da, når det koker litt i toppen?

– Sånn som det er nå, er det lett å begynne å krangle. Hvis det blir dårlig stemning, er det viktig å snakke om det. Unger fanger opp ting. Forklar dem at mamma har mye å tenke på, og at det ikke er deres feil. Unger må få forklaringer.

Hun mener at det skal godt gjøres å få til dette perfekt, og sier at det vil gå en kule varmt noen ganger.

– Kjenn etter før det sprekker. Så får man forsøke å reparere så godt man kan etterpå. Om det begynner å bygge seg opp en irritasjon, ta en pause. Man kan ikke være på tilbudssida i hjemmet hele tiden.

Raushet og vennlighet

Amundsen oppfordrer folk til å smile til dem man møter på gata, selv om man må holde avstand.

– For mange gjør det godt å få et smil Vis vennlighet ute, det er mange som ikke har mange andre rundt seg. Det smilet kan bety mye for den man møter på gata.

  • Gjør gode gjerninger. Det er godt for din egen helse å hjelpe andre. Ring den gamle tanta di, og spør hvordan det går. Nå kan man være flinke til å bruke telefonen og sosiale medier. Sånn som det er nå, er teknologien din venn.

Hun oppfordrer også til å vise raushet til hverandre.

– Mange klager på myndighetene, eller blir irritert på alle som ikke tar hensyn. Innse at det er en spesiell situasjon, og vær tolerante med hverandre. Man må forstå at folk reagerer forskjellig, sier hun.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken