Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det ekstreme er å fortsette å bygge ned norsk natur - ikke å ville verne all natur - i en tid med naturkrise, hvor 68 prosent av det ville livet på jorda er utryddet siden syttitallet. Vi er som menneskehet avhengige av intakt natur, alt liv i naturen har en egenverdi. Det å ikke erkjenne at vi bygger ned grunnlaget for liv, ved å fortsette å bygge ned natur, enten ved gigantiske motorveier, gigantiske hyttefelt, eller gigantiske vindturbinparker, det er det som er ekstremt og radikalt. Å ville ta vare på naturen er derimot mer normalt. Vi mennesker er en del av naturen, og er avhengig av å leve i takt med naturen.
Det ekstreme er å fortsette å ville lete etter mer olje - når klimaet ikke kan ta opp all den nye oljen vi finner - i en tid med klimakrise, hvor FNs generalsekretær har slått alarm og kode rød for menneskeheten. Vi har nå varmet opp kloden 1,2 grader siden 1850, og vi ser hvilke konsekvenser det har ift orkaner, styrtregn, flom, tørke og skogbranner. Det ekstreme er å ville ha mer ekstremvær.
Det ekstreme er å fortsette med kunstgressbaner, i en tid hvor vi vet at vi forsøpler vårt vannmiljø med plastikk. Nesten 30 prosent av årlig utslipp av mikroplast er fra kunstgress, mens forbrukerne og politikerne fokuserer primært på plast. Nesten tre fjerdedeler av mikroplasten i Norge kommer fra bildekk. Den oppstår enten som dekkslitasje på veiene eller fra granulat på kunstgressbaner. Folk flest, derimot, de er mest opptatt av plastemballasje. Det radikale er å ikke forby kunstgressbaner, å forby noe som forspøler så mye som det gjør, er helt normalt, om man bruker sunn fornuft.
Det ekstreme er å la oppdrettsindustrien få fortsette med åpne laksemerder, i en tid hvor norsk villaks er halvert siden 80-tallet, og hvor forskerne sier at lus og rømming fra åpne oppdrettsmerder en den største trusselen mot villaksen sin overlevelse som art. Norsk villaks vurderes nå som rødlister, den er en truet art. Den er halvert fra 1 million laks, til dagens tall som er under 500 000. Samtidig står det 400 millioner oppdrettslaks i åpne laksefjøs. I en merd står det ca 200 000 oppdrettslaks, det tilsvarer nesten halvparten av vår villaksbestand. Det som er normalt er å bruke sunn fornuft, å si at vi krever lukka anlegg innen kort tid, feks 2025 som MDG har foreslått. Det ekstreme og radikale er å ikke kreve lukka anlegg snarest, som de grå partiene mener.
Det ekstreme er å bygge ned norsk matjord, i en tid hvor vi egentlig trenger å styrke norsk matvaresikkerhet. Vi trenger å øke norsk selvbergingsevne, fra dagens 36 prosent til 60 prosent selvbergingsgrad innen 2030 som MDG mener. Men skal vi øke norsk matproduksjon, så kan vi ikke bygge motorveier over den aller beste matjord, verken på Østlandet, Vestlandet, Innlandet, eller her i Trøndelag. Men joda, de grå partiene heier fram 4 felts motorvei fra Åsen til Mære, som har noe av den aller beste matjorda man kan finne i landet. Det at de grå partiene ikke tar vare på matjorda, men velger en gigantisk motorvei, det er det som er ekstremt og radikalt. Å ville ta vare på matjorda, slik at vi kan produsere mer mat basert på egne lokale ressurser, det er mer sunn fornuft og normalt.
Det ekstreme er å fortsette effektiviseringen og sentraliseringen av norsk landbruk. Dagens regjering bidrar til at det legges ned to gårdsbruk daglig. Bondeopprøret ble slått ned, og statens ramme på 960 millioner ble kjørt igjennom på Stortinget. Formelen for norsk matproduksjon er konvensjonelt jordbruk, hvor man higer etter mer og mer volum, til en stadig lavere pris. De store matvarekjedene tjener seg fete, mens den norske bonden tjener ikke penger. Dagens måte å produsere mat på har store svakheter ift dyrevelferd, klima og naturmangfold. Skal vi få en bedre helse for alle, bedre helse for bonden, dyra, klima og jordhelse, ja da må vi definere samfunnsoppdraget som norsk matproduksjon er. Da må vi legge penger på bordet, for å stoppe opp effektiviseringen og sentraliseringen innen matproduksjonen. MDG la 2,6 milliarder på bordet i vårt alternative jordbruksoppgjør, det er sunn fornuft, og helt normalt, i en tid hvor vi skal lage mer norsk mat, og hvor vi skal bedre jordhelse, bedre jordhelse, og mer kortreist mat. MDG er her nok engang ikke radikale eller ekstreme, vi er mer konservative, da vi vil satse mer på landbruk i hele landet, også der du bor.
Du kan stemme på et ansvarlig parti som verken er for radikalt eller ekstrem. De grå partiene er ekstreme som vil lete etter mer olje, eller asfaltere mer natur eller matjord nært der du bor. Stem på fornuften - stem på et samfunn i takt med naturen - stem MDG.