Derfor kan vi slå Østerrike

Mats Møller Dæhli ved GA-terminalen på Oslo lufthavn før avreise til Østerrike og den avsluttende runden i Nations League.

Mats Møller Dæhli ved GA-terminalen på Oslo lufthavn før avreise til Østerrike og den avsluttende runden i Nations League. Foto:

Av
DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger. (Trønderdebatt) Ingen venter naturligvis at det norske nødlandslaget skal slå Østerrike. Men det er ingen sensasjon om det skjer. Jeg gir dem tjue prosent sjanse.

Fotballhistorien er full av eksempler på lag som i enkeltkamper vinner over vanligvis sterkere motstand. Den drøyeste overraskelsen fra noenlunde moderne tid var det faktisk Østerrike som sto for, da (også?) med negativt fortegn: De tapte 0-1 mot Færøyene i øynasjonens første EM-kvalifiseringskamp noensinne.

I den stolte fotballnasjonen Østerrike spurte folk hverandre om hvordan det kunne skje?

Svarene varierte over samme melodi som hver gang sånt skjer, i norsk cup (der skjer det mange ganger hvert eneste år), eller i internasjonale kvalifiseringskamper:

  • Fotball er mer enn noen annen lagidrett tilfeldighetens spill. Ett mål kan avgjøre kampen, og det kan holde med ett angrep for å score det målet, eller ett skudd (som da Norge scoret på Wembley i kvalifiseringen til USA), eller enda verre: Ett selvmål eller én keepertabbe. Hvem kan gardere seg mot slikt? I hvert fall ikke Østerrike. Heller ikke mot Norge i Wien.
  • Alle lag på alle nivå opplever å brenne sjanse på sjanse, den ene større enn den andre. Rosenborg tapte to cupfinaler tidlig på 70-tallet, der de radet opp sjanser, men møtte en keeper med for dagen ubegripelig flaks, eller de skjøt selv skudd på skudd i stanga. Ingen fotballspiller i hele verden kan beregne om ballen går stang-inn eller stang-ut
  • Det er ofte tungt å være stor favoritt. Du kan raskt begynne å tenke, og begynner du med det, i stedet for å agere på automatikk, som du er trent for, går tempoet ned. Historien er full av lag som blir stående stadig mer formålsløst og spille ball til hverandre i sånne situasjoner, samtidig som stresset klyper dem hardt i nakken. Et Østerrike som ikke scorer i løpet av de første 20 minuttene mot Norge, vil gradvis begynne å kjenne presset.
  • Motsatt er ingen så fri som den som ingen venter noe av. Enhver vellykket aksjon, en gjennombruddspasning tidlig i kampen, et godt skudd eller en vunnet duell blir opplevd som en positiv overraskelse. Samme hva vi holder på med, er det ingen ting som er så motiverende og berusende som følelsen av mestring i overkant av det vi og omgivelsene hadde ventet.
  • Det norske laget består ikke av amatører som er hentet inn fra tømmerskogen eller fiskebåtene. Her er utelukkende meget godt betalt profesjonelle spillere fra ligaer som stort sett er rangert foran den norske.
  • I fotball er det veldig mye lettere å ødelegge for motstanderen enn å skape noe selv. I norsk fotball er mange av suksessene i virkeligheten tuftet det på, slik det var for eksempel for Hellas da det laget helt overraskende vant EM-gull. Jeg forutsetter at vi er flinke til å tette rom og dermed skap frustrasjon for motstanderen mot Østerrike.

Med andre ord: Vi kan ikke forlange seier mot Østerrike. Men vi har lov å håpe på det. Bedre kan det faktisk ikke bli.

Skriv innlegg på Trønderdebatt.no «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken