Det er krise for veldig mange nå. Norge, som resten av verden er jo i en spesiell situasjon og har innført restriksjoner. Det forstår jeg er helt nødvendig og at vi alle må gjøre en innsats slik at vi får stagnert viruset.

Jeg tilhører en gruppe som hører lavterskelgruppene til, Gatemagasinet Sorgenfri. Der jobber de som på en eller annen måte har havnet utenfor det ordinære samfunnet. Mange har store utfordringer når det kommer til rus og psykisk helse. De er nå ekstra utsatt. Ikke får de det daglige møtet med dem som jobber der, og ikke har de muligheten til å tjene penger. De risikerer å bli fryktelig syke nå, og denne gruppen er allerede i risikogruppen om de får viruset. De er jo veldig utsatt for å få det også, siden de er desperate etter å få tak i narkotika og møter på mange mennesker under denne jakten, som igjen kan fører til mer smitte. Det kan også være mange som må ty til kriminalitet, dessverre.

Det er ikke tiden for å være moralist nå, om hvorfor de startet med stoff, at de kan for det selv. De fleste har vokst opp i fryktelige forhold, og har hatt dårlige odds for å fungere som andre. Vi må heller spørre om det er noe vi kan gjøre! Levere mat eller sende ett bidrag til de som nå jobber med dette, slik at mattilbudet ikke stopper helt opp. Det er faktisk realiteten til mange. Jeg har selv blitt kontaktet og spurt om jeg hadde litt mat til dem. Veldig mange får til vanlig måltidene sine på steder som nå er stengt. Heldigvis er det mulig å få en pose med mat hos Frelsesarmeen. Denne gruppen tilhører i hvert fall ikke de som hamstrer!

Jeg tenker på dem som har brukt lang tid på å motivere seg til rusbehandling, og de som er til behandling på DPS (psykiatrisk behandling) som nå blir utskrevet og overlatt til seg selv. Overdosefaren øker, det samme med selvmordsfaren! Dette er bevist ved plutselig avbrekk fra behandling. Så har vi de hjemløse: De har ingen eller liten mulighet til å drive med god hygiene. Hva kan vi gjøre for de? Er det noen som har tenkt på dette, foruten ildsjeler og de som jobber dette hver dag? Skulle det blitt ordnet slik at de fikk utlevert noe mot de verste abstinensene? Skulle vi lagd feltsykehus i store gymsaler, eller overnatting?

Veldig utfordrende dette, de er jo syke, og trenger hjelp. Samtidig som de mister muligheten til å tjene penger, øker prisene på ulovlig medisin fordi det blir større etterspørsel, og vanskeligere tilgang på narkotika.

Til dere som var redd for at det skulle bli slutt på toalettpapiret og mat, tenk om dere hadde fått kramper, diaré, svettetokter, blodtrykksfall om dere ikke fikk tak i det dere trengte? Det er det de rusavhengige risikerer når de nå ikke får det de trenger. Så hvor ble det av empatien og solidariteten? Jeg unner i alle fall ingen noe vondt, alle betyr noe for noen. De som er fristet til å komme med pekefingeren kan bare droppe det, dette er situasjonen nå, og da må vi alle gjøre det vi kan for at dette skal gå bra. Alle har rett til hjelp i Norge!