Vi må velge mellom hva som er rett og hva som er lett

Av
DEL

LeserbrevDe aller fleste i Norge kan gå inn i et hus. Lukke døren bak seg. Vaske hender og høre regnet tromme på taket eller kjenne at solstrålene varmer gjennom vinduet. Barna i flyktningeleirene på Lesvos kan ikke det. Situasjonen har vært uholdbar altfor lenge. Den har vært ute av vårt umiddelbare synsfelt. Nå tvinges vi til å tenke på det igjen. Det er bra, fordi det er mennesker i nød som trenger vår solidaritet.

KrF har jobbet lenge for å få med seg hele regjeringen på en felleseuropeisk respons for å løse problemene i overfylte flyktningeleirer i Hellas. Nå har situasjonen tilspisset seg med korona-viruset på full fart mot flyktningeleirene.

Vi trenger felleseuropeiske løsninger. Dette er et internasjonalt problem som rammer og delvis lammer store deler av verden. Men felleseuropeiske løsninger skjer ikke av seg selv, og her kan Norge ta på seg ledertrøyen. Det handler om å redde livet til barn og andre sårbare mennesker. Det europeiske samfunnet og helsevesenet står i en svært utfordrende situasjon. Det blir knallharde prioriteringer fremover. Det har noe å si hva Norge gjør og sier i internasjonale fora. Norge har allerede bidratt med 410 millioner kroner for å hjelpe Hellas til å håndtere situasjonen, som blant annet skal gå til egne mottaksplasser for mindreårige asylsøkere. Likevel ønsker vi i KrF å gjøre mer.

I flyktningeleirer bor man tett og har allerede vært utsatt for smitte av andre sykdommer. Hygiene er vanskelig. Å bo under slike forhold bygger heller ikke en helse som er god på å takle et heftig virus. Den medisinske hjelpen er mager i forhold til hva som trengs. For hver dag vi venter kan pandemien ankomme flyktningeleirene. Om felleseuropeiske løsninger går for sakte å forhandle frem, bør Norge allikevel ta ansvar og hente ut syke og foreldreløse barn. Jeg er veldig glad for at Kjell Ingolf er enig med KrFU i dette.

Når vi en gang kan gå ut av våre soverom/ hjemmekontor/byhytter håper jeg det globale felleskapet fortsatt er der. Nestekjærligheten stopper ikke ved svenskegrensa. Jeg har full tillit til at KrF gjør alt de kan i regjering, tross begrensa politisk hanlingsrom. Vi bør heller sende ballen videre og kritisere de som tier. Senterpartiet har valgt å holde kjeft. Og på debatten 14. april sier Arbeiderpartiet at de er mest opptatt av å ikke drive med brannslokning. KrF sitter i en mindretallsregjering, nettopp fordi hensynet til sårbare barn gikk først. Derfor er det ikke KrF det står på i denne saken, og jeg håper inderlig de store partiene kommer på banen og ser nøden i øynene.

Skriv innlegg på Trønderdebatt.no «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags