– Det vil ryke noen parkeringsplasser, det er ikke til å unngå

Tore Dyrendahl og Ola Lund Renolen skriver om parkeringa i Midtbyen.

Tore Dyrendahl og Ola Lund Renolen skriver om parkeringa i Midtbyen.

Av

Svar til Børge Beisvåg om parkeringsplasser i Fjordgata.

DEL

Trondheimsdebatten Vi er enige med næringspolitisk leder i næringsforeninga Børge Beisvåg i en ting. All støyen og all den negative medieoppmerksomheten Midtbyen får knyttet til debatt om kjøremønster, parkeringsplasser, bussens fremkommelighet og sykkelfelt er en mare.

LES OGSÅ: Nå kan brua bli stengt for bilister: – Vi kan ikke støtte dette

Nei forresten, vi er enige om en ting til - Det kan ikke fortsette som nå!

Vår løsning er å satse mer på mennesker, ikke biler!

Byen vokser, flere og flere skal reise mellom hjem, jobb, fritid og handel.

Byers vekst medfører voksesmerter. Når vi har et ønske om å bevare byens særpreg betyr det at vi ikke kan rive alle hus som bokstavelig talt blir stående i veien. Det blir trangt om plassen på det arealet vi har til disposisjon for transport og parkering.
Derfor må byer planlegges smartere og mer effektivt enn det som var situasjonen da de for alvor begynte å vokse.

Det er ikke rasjonelt og effektivt at vi skal sette oss i hver vår bil og kjøre til døra dit vi skal.

Det er rett og slett ikke fysisk mulig om vi ikke skal rasere hele byen.

Vi har et vedtatt nullvekstmål som skal møte denne problematikken som sier at all vekst i trafikken skal skje med kollektiv, sykkel og gange.

Da må vi legge til rette for at det blir mer attraktiv, effektivt, trygt og sikkert å ta buss, sykle og gå. Da må bussene gå oftere og komme raskere frem. Det må bygges sykkelveier på kryss og tvers slik at det ikke bare er kamikaze-kandidater med tights og gul vest som våger seg ut i trafikken på sykkel, og det må være trivelig og hyggelig å bevege seg i bybildet til fots.

Byutviklingen har vært styrt på bilens premisser i snart 70 år. Den tiden er forbi. Bilen må avgi plass for at vi skal få gode og attraktive forhold for bussen og de syklende. På denne måten får byen kapasitet til å ta imot enda flere besøkende.

Det handelsstanden og næringsforeninga er redde for er at folk ikke skal gidde å dra til byen hvis de ikke kan kjøre rett til døra de skal i sin egen bil, og finne parkeringsplass rett utenfor. Alle skjønner selvsagt at det ikke er mange som vil ta med seg en stor båtmotor på bussen. Men om du skal kjøpe deg en stor ting på en bestemt butikk, f.eks i Fjordgata. Hvor stor er sjansen for at du finner en ledig parkeringsplass rett utenfor akkurat den butikken akkurat når du kommer dit?

Det er en myte at det er vanskelig å finne parkeringsplass i Trondheim sentrum. Det er f.eks. stor ubenyttet kapasitet i parkeringshusene. Et bedre tiltak er 30 minutters parkering, slik at de som skal kjøpe et stor ting, kan få en p-plass for å laste varen i bilen.

Hvis enkeltes angst for enda mer negativ oppmerksomhet knyttet til at et titalls parkeringsplasser forsvinner fra en konkret gate og at denne angsten setter en stopper for at vi skal får en god og trygg sykkelvei gjennom byen er det en bjørnetjeneste også for bilistene. Senest 8. januar kunne vi lese i avisa om en person som seriøst har prøvd å sykle i vinter, men har gitt opp fordi infrastrukturen ikke er god nok og det oppleves ikke trygt nok. Så da blir det bilen i stedet neste gang. Denne personen “tvinges” til å ta opp en plass på veien. Kanskje tar denne personen også akkurat den plassen utenfor påhengsmotorbutikken som en annen, som faktisk er ute i påhengsmotorærend reelt ville hatt behov for.

Da det stormet som verst rundt prøveprosjektet i Olav Tryggvasons gate uttalte Beisvåg at det er forskjell på reell og opplevd tilgjengelighet. Det var et veldig godt poeng og vi vil gjerne diskutere med både handelsstanden, næringsforeninga, administrasjonen i kommunen og alle som bryr seg om byen vår, hvordan vi sørger for at det er tilstrekkelig og god infrastruktur for alle typer trafikanter i byen vår - også for bilistene - altså at den reelle tilgjengeligheten er god. Hvis det da er slik at handelsnæringa i Midtbyen lider av at folk flest har en negativ opplevd følelse av dårlig tilgjengelighet har vi en holdnings og kommunikasjonsutfordring, og det er nettopp derfor vi i MDG har ivret så sterkt for å få på plass et Midtbyprosjekt og en Midtbysatsing som skal ta tak i de positive tingene vi kan si om Midtbyen. For å få opp engasjementet, aktiviteten, antall besøkende og derigjennom også økt handel i Midtbyen må vi satse på Midtbyen, framsnakke den og fremheve Midtbyens naturlige fordeler og konkurransefortrinn - ikke snakke den ned.

Når enkelte reduserer Midtbyens fremtidsmuligheter til hvor mange gateparkeringsplasser vi har er den en grov overforenkling, og en undervurdering av den generelle samfunnsutviklingen og faktisk rett og slett gammeldags.

Når et stort politisk flertall nå har bestemt at det ikke skal være en sykkelvei i Olav Tryggvasons gate er den eneste realistiske muligheten å koble sammen sykkelveisystemet fra øst via Innherredsveien og vest via Sandgata gjennom Fjordgata. Da vil det ryke noen parkeringsplasser. Det er ikke til å unngå. De negative konsekvensene for byutviklingen blir større ved å ikke gjøre det fremfor å ikke gjøre noe som helst, bare fortsette som før og la byutviklingen styres på bilens premisser, slik vi har gjort de siste 70 årene. Til slutt vil vi derfor gjenta sitatet fra Beisvåg - Det kan ikke fortsette som nå!

Skriv innlegg på Trønderdebatt.no «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken