Brukerundersøkelsen, slik den er utformet og presentert av kommunen, er verdiløs og villedende

Torstein Vik, far og professor emeritus i barnesykdommer ved NTNU, Trondheim

Torstein Vik, far og professor emeritus i barnesykdommer ved NTNU, Trondheim Foto:

Av

Hver femte beboer i kommunalt bofellesskap i Trondheim får ikke bestemme i hverdagen sin. Det er Trondheim kommune godt fornøyd med!

DEL

LeserbrevKommunalsjef Anders Stegvig, Kommunaldirektør Helge Garåsen og nå sist Ordfører Rita Ottervik avfeier all kritikk av BoA i Trondheim med at det enten handler om en enkelt bolig, noen få brukere, eller at kritikken handler om gamle saker fra år tilbake. Stegvig skriver i Nidaros, 29. mai at «Det store bildet er imidlertid at brukere og pårørende er godt fornøyd». Troikaen, Stegvig, Garåsen og Ottervik støtter seg her på brukerundersøkelsene som kommunen selv har laget.

Et bestillingsverk med store metodologiske svakheter?

Brukerundersøkelser har en lei tendens til å bli laget slik at man får de svarene man vil ha. Man vet ikke hvilke metoder som er benyttet for å sikre at spørsmålene er reliable og valide (at de faktisk tester det de er ment å teste). Svarprosenten er ofte lav, og bare 40% av brukerne i Trondheim har svart på den aktuelle brukerundersøkelsen. Svarprosenten på enkelte spørsmål er enda lavere. Det verste med undersøkelsen er likevel at tolkningen av svarene også er i hendene på kommunen. Administrasjonen analyserer og tolker svarene på en slik måte at det skal se så «pent ut» som mulig, og disse tolkningene svelges rått av politikere som Ottervik, som vil holde utgiftene i sektoren så lave som mulig.

Hvordan er undersøkelsen utformet?

Brukerundersøkelsen er utformet som en rekke påstander, hvor man skal angi grad av enighet på en skala fra 1 (helt uenig) til 6 (helt enig). For eksempel påstand 1: «Jeg får den hjelpen jeg trenger her i boligen». Krysser du av på 1 er du helt uenig, og krysser du av på 6 er du helt enig i at du får den hjelpen du trenger. Men hva om du får noe, men ikke all den hjelpen du trenger? Da vurderer du antagelig å krysse av på 3 eller 4. På det nevnte spørsmålet var det litt under halvparten (47,5%) av brukerne som krysset for 5 og 6 (helt eller delvis enig). I andre enden har 12,5% krysset for 1 eller 2 (helt eller delvis uenig). Det vil si at minst en av ti beboere i kommunale bofellesskap aldeles ikke får den hjelpen de trenger. Tar vi med de som har skåret 3 på dette spørsmålet – altså de som mener de får noe, men utvilsomt mindre hjelp enn de trenger, blir tolkningen at en av fire ikke får den hjelpen de trenger! Kommunens kommentar til dette resultatet er at «brukerne får den hjelpen de trenger»!!

Mellom hver tredje og hver femte bruker har ikke selvbestemmelse

På spørsmål 2 og 3 som handler om selvbestemmelse er hver femte deltaker helt (skåre 1) eller delvis (2) uenig i at de selv bestemmer i hverdagen. Tar vi med de som har skåret 3, er det hver tredje bruker som ikke får bestemme selv! Dette er altså blant de resultatene som gir kommunens administrasjon og ordfører anledning til å «slå seg på brystet».

Under halvparten av brukerne har individuell plan

Alle personer med sammensatte behov, - det gjelder alle med moderat til dyp utviklingshemming - har krav på individuell plan. Dette er et av de veldig få spørsmålene som har konkrete svaralternativ, og som sier noe om kvalitet. I brukerundersøkelsen svarer under halvparten av brukerne (44,9%) at de har en slik plan, hver femte har ikke slik plan, mens en tre-del ikke vet om de har slik plan!! Dette resultatet er dårligere enn i tilsvarende undersøkelse fra 2016. Men kommunen er fornøyd!

«Størst fremgang ser vi på spørsmål 7, om ferietilbudet»

Vi kunne gjennomgått spørsmål for spørsmål på denne måten, og vi vil finne de samme trekkene. Kommunen tolker resultatene slik det passer den best. Det mest eklatante eksemplet er påstanden om at «Jeg er fornøyd med ferietilbudet mitt», hvor bare en av fem krysser av på 5 eller 6, mens 40% (!) skårer 1 eller 2 – de er «langt fra fornøyde». I tolkningen av resultatene fremhever kommunen at gjennomsnittskåren var bedre i 2018 (3,0) enn i 2016 (2,7), og de understreker at «Størst fremgang ser vi på spørsmål 7, om ferietilbudet»! Slik kan man vri åpenbart negative funn til noe positivt!

Undersøkelse av kvalitet på kommunale tilbud må gjøres på en kompetent og uavhengig måte

En vurdering av kvaliteten på tilbudene til utviklingshemmede i Trondheim kommune burde ikke gjennomføres av kommunen selv, men gjennomføres av en forskningskompetent uavhengig instans. Slik det nå er, sier den såkalte brukerundersøkelsen lite om kvaliteten på tjenestene, og den er verdiløs viss man ønsker svar på om moderat til alvorlig utviklingshemmede med behov for bolig og arbeid/dagtilbud får slike tilbud i tråd med HVPU-reformen, og/eller i tråd med FNs menneskerettigheter for funksjonshemmede. Det er mot disse kriteriene man burde måle kvalitet.

Gjennomsnittsskårene skjuler at hver tredje til hver femte bruker har dårlige tilbud!

Jeg oppfordrer derfor politikerne i Trondheim til å se bak tallene og tolkningene de får presentert fra sin egen, lojale administrasjon. I stedet for å se på gjennomsnittsskårer bør dere se på andelen brukere som skårer 3 eller lavere. Jeg oppfordrer dere til å måle kommunens tilbud mot det som burde være god kvalitet. Brukerundersøkelsen, slik den er utformet og presentert av kommunen, er verdiløs og villedende, og det ville være fint om man slutter å slå oss som er pårørende i hodet med den!

HØR PODKASTEPISODEN OM BO- OG AKTIVITETSTILBUDET I TRONDHEIM:

Skriv innlegg på Trønderdebatt.no «

Bli med i debatten i Trøndelag!

Artikkeltags