(Trønderdebatt)

På tirsdag skal formannskapet behandle en sak om forslag til vedtekter for et nytt foreldreråd for skole og barnehage. Kommunedirektøren har foreslått vedtekter som i hovedsak innebærer en videreføring/sammenslåing av de to kommunale foreldrerådene Trondheim har hatt siden 2004 for skole/KFG og 2011 for barnehager/KFB, men med en viktig justering slik at kartet stemmer bedre med terrenget når det gjelder hvilke oppgaver rådet skal pålegges.

Man har innsett at en del oppgaver ikke kan overlates til foreldres frivillige innsats alene, for eksempel når det gjelder informasjonsflyt mellom rådet og kommunens mer enn 200 skoler og barnehager.

Saken ble behandlet i oppvekstkomiteen sist mandag og fra sakspapirene kan man se at det vurderes drastiske endringer: Enten å legge ned hele ordningen med kommunale foreldreråd eller å overlate til foreldre å opprette en frivillig organisasjon for å drive med foreldremedvirkning, som ikke skal involveres i politisk saksbehandling, om jeg forstår forslaget rett.

Begge deler får det til å begynne å brenne på dass for foreldremedvirkning på kommunalt nivå i Trondheim.

Se sakspapirene her.

Om foreldreråd for alle foreldre

Også tidligere har ordningen med foreldreråd vært evaluert og i en sak fra 2011, da kommunalt foreldreråd for barnehage (KFB) ble opprettet står det:

«Rådmannen vurderer at hvis arbeidet i det videre skal fungere etter hensikten, som fora for innflytelse og medvirkning fra foreldre, bør det etableres tettere forbindelseslinjer mellom rådet og politisk nivå. Rådene for barnehage og også grunnskolen bør derfor etableres med politisk deltakelse, der Bystyresekretariatet får sekretariatfunksjonen overfor rådene (modell 3). Trondheim kommune har erfaringer med dette både når det gjelder arbeidet i Eldrerådet og i Kommunalt råd for funksjonshemmede (KFU). Større grad av nærhet mellom politikere og innbyggere antas å fremme deltakelse og medvirkning og vil etter rådmannens vurdering være avgjørende for om rådsarbeidet skal fungere etter intensjonen.»

Jeg var med i Kommunalt foreldreråd i grunnskolen (KFG) fra 2015 til 2021, og det var så å si ingen nærhet mellom rådet og politikerne. For meg er dette en viktig del av forklaringen på at foreldrerådene (KFG og KFB) ikke har fungert etter hensikten til nå: Politikerne har vist for liten interesse i å få rådene til å fungere.

Med oppvekstkomiteens forslag vil kontakten med politikerne bli enda dårligere, enten rådet legges ned eller erstattes med en frivillig organisasjon som bare skal ha kontakt med kommunedirektøren og ikke involveres i politisk saksbehandling.

I mai 2012 ble det foreslått av ordfører Rita Ottervik at det skulle utpekes to politikere til KFG og KFB, men ble det etter alle solemerker aldri noe av.

I sakspapirene fra 2011 står det også (da rådet for barnehage skulle opprettes):

«Opprettelse og vedlikehold av kommunikasjonslinjer og informasjonsflyt er sentrale moment for utøvelse av medvirkning og innflytelse. Ved at kommunen kan påta seg tilretteleggerfunksjonen og koordinering opp mot eventuelle andre råd og utvalg, vurderer rådmannen at etablering av rådet, informasjon, dialog og veiledning ivaretas og møtearenaer sikres.»

Helt fra jeg ble valgt inn i KFG i 2015, så har fraværav kommunikasjonskanaler og informasjonsflyt vært det som har vært foreldrerådenes virkelighet. Kommunen har også mislyktes i å sikre koordinering av de kommunale foreldrerådene opp mot foreldreutvalg og brukerråd i skoler og barnehager.

For meg er det underlig å legge ned ordningen med kommunalt foreldreråd før kommunen har sørget for det som tidligere evalueringer har påpekt er nødvendig for å få rådet til å fungere:

  1. nær kontakt med politikere (gjerne som medlemmer i rådet) og
  2. fungerende kommunikasjonskanaler til skoler og barnehager.

Om hvilke foreldre som har behov for et kommunalt foreldreråd

Formålet med kommunale råd er å bidra til å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder grupper som er lite representert i folkevalgte organer.

Om foreldre generelt er lite representert i bystyret, det vet jeg ikke, men det er all grunn til å tro at enkelte grupper foreldre er sterkt underrepresentert, og da tenker jeg på foreldre til barn som trenger noe ekstra, fordi de er sårbare eller utsatte, eller fordi foreldrene er sårbare eller utsatte.

Konkret kan det handle om foreldre til barn som har spesielle omsorgsbehov, til mobbeofre, til mobbere, til skolevegrere, til barn som er utsatt for seksuelle overgrep eller omsorgssvikt, barn som er psykisk syke etc, eller foreldre som er sårbare eller utsatte selv.

Slike foreldre har ofte mer enn nok med å ivareta sine barn og/eller seg selv og har kanskje ikke overskudd til å delta politisk, enda deres erfaringer kan være svært verdifulle for kommunen. Ett mål på om kommunens tjenester innen oppvekst fungerer etter hensikten er hvor mange barn i Trondheim som fullfører videregående skole.

Det er all grunn til å tro at de som står i fare for å ikke fullføre er sårbare og utsatte barn, så for meg må det viktigste for Trondheim kommune være å ha en eller annen (kontinuerlig) medvirkningsform for foreldrene til disse sårbare og utsatte barna, i tillegg til (eller istedenfor) et generelt foreldreråd innen skole og barnehage.

Kommunen er blitt flinkere til å lytte til barn og unge, men har et langt stykke igjen til den er god nok til å lytte til foreldre, spesielt til de som er sårbare eller utsatte eller har sårbare eller utsatte barn. I saksframlegget til kommunedirektøren er det ingen analyse av hvordan man best skal kunne ivareta stemmene til disse foreldrene, og det undrer meg stort.

Stiller kommunen de rette spørsmålene, til de foreldrene som de vil få de mest verdifulle svarene fra?