Bioteknologiloven har ikke vært revidert på 16 år. Et flertall på Stortinget går inn for en modernisering og saken skal behandles og stemmes over i morgen, 26. mai. Innholdet omfatter lovendringer innen både fostermedisin og assistert befruktning. Mitt fagfelt er assistert befruktning og jeg vil derfor fokusere på dette i debatten.

Innen medisinsk historie er «prøverørsbehandling» en relativt ny teknologi som har fått stor betydning. Etter at det første prøverørsbarnet ble født i England i 1978 er mer enn åtte millioner barn blitt unnfanget etter assistert befruktning på verdensbasis. I Norge er litt over fire prosent av alle barn født etter assistert befruktning. I dag er denne behandlingen en anerkjent metode for å hjelpe par som strever med å bli gravide på vanlig måte.

Til tross for at stadig flere søker hjelp, sliter mange med en følelse av nederlag og at veien mot å bli foreldre kan være preget av frykt, frustrasjon og skam. Belastningen er ekstra stor for de kvinner og par som ikke har hatt et tilbud om behandling her hjemme på grunn av en utdatert og svært konservativ lovgiving. Behandling med donorsæd har vært tillatt i mange år, og to kvinner som ønsker barn sammen, har hatt tilbud om behandling i Norge siden 2009. Eggdonasjon og behandling av enslige kvinner er foreløpig ikke tillatt her i landet.

HØR DAGENS PODKAST OM BIOTEKNOLOGILOVEN MED LIV BENTE ROMUNSTAD:

Dette medfører at enslige kvinner reiser til utlandet for å oppfylle sin drøm om å bli mamma. Mange norske kvinner har reist til Danmark og blitt behandlet ved danske klinikker enten med inseminering eller med prøverørsbehandling. Forbudet mot eggdonasjon fører til at mange par reiser til andre land for behandling dersom kvinnen ikke har befruktningsdyktige egg. Atter andre har valgt å ikke reise til utlandet for eggdonasjon av frykt for sanksjoner og for å gjøre noe ulovlig. Noen av parene har ventet i svært mange år på en liberalisering av den norske loven og for noen ble ventetiden dessverre for lang.

Assistert befruktning er et fagfelt i skjæringspunktet mellom medisin, teknologi, jus, etikk og politikk. Når teknologien åpner for nye behandlingsmuligheter, er det naturlig at det skaper debatt og engasjement. Med nye muligheter følger et kontinuerlig behov for regulering og kontroll. Etter min mening har debatten de siste årene vært preget av politikk i langt større grad enn jus og medisin. Et politisk mindretall ledet av KrF tar sterkt til orde for at dette en viktig verdikamp og debatten stanset brått og brutalt da KrF fikk veto mot endringer i Bioteknologiloven. Dette skjedde som en konsekvens av en politisk hestehandel uten mulighet for å bringe kunnskap og faglige argumenter inn. En saklig debatt med faglig forankring fordrer gjensidig respekt. Denne debatten har ikke vært preget av saklighet da dydsetikk og livssyn har vært til hinder for å diskutere hva som står på spill.

LES OGSÅ: HØYRES KRITIKK AV LOVFORSLAGET: Bioteknologi på bakrommet

LES OGSÅ: ARBEIDERPARTIETS SVAR PÅ HØYRES KRITIKK: Ap-Kjerkol svarer Høyre: Bioteknologiloven – endelig ut fra bakrommet!

Våre myndigheter sørger for trygge rammer og det norske fagmiljøet innen assistert befruktning har i svært mange sammenhenger vist ansvar med en solid, faglig forankring. Ett eksempel på dette er at fagmiljøet på eget initiativ, uten lovpålegg, har endret praksis slik at det ved alle landets fertilitetsklinikker settes tilbake færre befruktede egg pr. behandling. Dette har ført til at andelen tvillinger er redusert, og sykelighet og dødelighet er betydelig redusert. Nedfrysing av befruktede egg er tillatt. Nedfrysing av ubefruktede egg på såkalt ikke-medisinsk indikasjon har ikke vært tillatt. For noen kvinner kan dette være et godt alternativ dersom graviditet må utsettes noen år. Med egne egg på frys, kan disse tines, befruktes og settes inn i livmoren på et seinere tidspunkt. Et argument mot har vært frykt for kommersialisering og økt press på kvinner i en sårbar fase. Erfaringer fra andre nordiske land viser at denne frykten er ubegrunnet.

Verken den moralske eller den juridiske statusen til eggcellen og sædcellen er likestilt under dagens bioteknologilov. Sæddonasjon har vært en akseptert behandling i mer enn 40 år. Definisjon av morskap og genetisk opphav har blitt tillagt stor tyngde.

Det er særlig to aspekter som er viktig å poengtere:

  • For det første har barnet rett til å kjenne sitt genetiske opphav. Dette er regulert gjennom Bioteknologilovens §2-7. Forslaget til ny lovtekst som nå inkluderer eggdonasjon lyder som følger. «Foreldres opplysningsplikt og barnets rett til opplysninger om donor. Foreldre som har fått barn ved hjelp av donert ubefruktet egg eller donert sæd, skal så snart det er tilrådelig informere barnet om dette.»
  • For det andre viser forskning at barn som er blitt unnfanget ved hjelp av enten donert egg eller donert sæd i svært liten grad har et behov for å spore sitt genetiske opphav. Dette tolkes som at barna opplever at foreldrene er de som har vært tilstede gjennom deres oppvekst.

Assistert befruktning er et felt i stadig utvikling. Genetikk og bioinformatikk er også felt som har hatt en betydelig utvikling de siste 20 årene. Det menneskelige arvematerialet er sekvensert, og forskning klarer i økende grad å vise hvilke genvarianter som disponerer for ulike sykdommer og egenskaper. Når foreldrene er bærere av en kjent genetisk sykdom, kan man ved preimplantasjonsdiagnostikk undersøke embryo før innsetting og velge et embryo uten anlegg for den aktuelle sykdommen. Slik kan man unngå at arvelig sykdom blir overført til barna. I grenseflaten mellom assistert befruktning og genetisk forskning oppstår nye muligheter som vi må ta stilling til i fremtiden. I Norge har vi en egen nemd som behandler hver enkelt søknad og de par dette er aktuelt for må reise til utlandet for å få behandlingen gjennomført.

Les også

Lise (30) er ikke imponert over tidspunktet for lovendring: – Den kommer mange år for sent

Med dagens fødselsrate på 1,6 barn per kvinne vil befolkningsveksten i Norge stoppe opp. Synkende sædkvalitet og det faktum at par starter sin reproduksjonskarriere seinere i livet, reduserer sannsynligheten for å få barn. Assistert befruktning bidrar til at det fødes barn som ellers ikke ville blitt født, men kan ikke kompensere for synkende fødselsrater. For norske kvinner og par har handlingsrommet til nå vært lite. Med en tidsriktig modernisering av Bioteknologiloven vil flere etterlengtede og tiltrengte barn bli født.

Det er vårt ansvar å sikre trygg og persontilpasset behandling med høy faglig standard gjennom registrering, rapportering og forskning. Det er vårt ønske at norske par og kvinner skal ha mulighet for behandling i Norge. Forslaget om lovendring for å tillate eggdonasjon, behandling av enslige kvinner og nedfrysing av ubefruktede egg skal stemmes over 26.mai.

Flertallet i befolkningen, et flertall på Stortinget og et samlet fagmiljø sier et rungende JA. Jeg ønsker et demokratisk samfunn der flertallet råder og faglige hensyn blir hørt.

Jeg føler meg trygg på at norske myndigheter og fertilitetsklinikkene vil forvalte en modernisert bioteknologilov på en trygg måte.