Etter grundig evaluering og høring fremmet Høyre i regjering den største moderniseringen av bioteknologiloven siden 2004. Dette vil gi bedre behandling for pasientene, og fagfolkene får mulighet til å utvikle bedre behandlingsmetoder. På bakrommet har en koalisjon bestående av Ap, SV og Frp gått inn for større endringer uten høring. Det er problematisk at regulering av liv og død blir til i rekordfart uten en forsvarlig behandling og uten offentlig debatt.

Stortinget tar ukentlig stilling til lovforslag som har betydning for folk og bedrifter over hele landet. Felles for forslagene vi tar stilling til, er at de har vært grundig utredet og hørt.

Les også

Lise (30) er ikke imponert over tidspunktet for lovendring: – Den kommer mange år for sent

Det hører sjeldenhetene til at Stortinget tar stilling til lover som regulerer liv, død og livets tilblivelse. Det gjør vi når bioteknologiloven skal debatteres neste uke.

Vi kan ikke forestille oss hvilke medisinske behandlingsmetoder som kan utvikles i fremtiden. Teknologien er grenseløs. Derfor må politikken ofte sette grenser for teknologien. Reguleringen av bioteknologi må bygge på sentrale etiske verdier, og bruken må utnyttes til det beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle.

Det er på høy tid med en fornyelse av bioteknologiloven etter 16 år med stillstand, særlig under den rødgrønne regjeringen. Mye har skjedd på mange områder siden loven ble til. Høyre vil gi pasientene bedre behandling og fagfolkene mulighet til å utvikle bedre behandlingsmetoder. Regjeringens forslag til modernisering åpner opp for mer forskning, bedre pasientbehandling og mer effektiv persontilpasset medisin. Pasientene vil nå få bedre tilgang på moderne behandling, og vi forenkler ved å fjerne unødvendige byråkratiske hindre.

Endringene som ble fremmet fra regjeringen kom til etter en grundig evaluering og bred debatt i relevante fagmiljø.

Etter at Frp gikk ut av regjering valgte de å gå i kompaniskap med SV og Ap, som i tolvte time har foreslått enda flere endringer i bioteknologiloven.

Otto von Bismarck skal ha sagt at det er to ting du ikke vil vite noe om: Hvordan pølser blir til og hvordan politikere tar avgjørelser. Det gjelder i aller høyeste grad disse partienes forslag til ny bioteknologilov.

La meg ta noen eksempler på hva forliket fra Ap, SV og Frp innebærer:

  • Ap, Frp og SV vil jobbe for at det åpnes for såkalt mitokondriedonasjon. Dette vil gjøre at barn i praksis vil få DNA fra mer enn to personer. Det er ikke tilstrekkelig kunnskap i dag om hvilke konsekvenser dette kan få. Mitokondriedonasjon kan medføre genetiske endringer i kjønnsceller, og er et vitenskapelig eksperiment med menneskeheten. I ytterste konsekvens kan en risikere at menneskes arvemateriale endres, uten at en vet konsekvensene av dette.
  • Ap og SV vil åpne for såkalt embryodonasjon og dobbeldonasjon. Dette betyr at man kan få både eggdonasjon og sæddonasjon samtidig. Dette gjør at barna som blir til på denne måten ikke har noen genetisk tilknytning til sine foreldre.
  • Arbeiderpartiet, SV og FrP er ikke enige om all innramming på forslagene. For eksempel skal en åpne for tidlig ultralyd og NIPT-test for alle, men det er uklart hvem som skal betale for dette.

Dette gjør de uten høring og uten en offentlig debatt om alle sider av lovtekstene som nå vedtas. Ap, SV og Frp presset også bioteknologirådet til å innkalle til et hastemøte. Bioteknologirådet understreker at de er kritiske til den korte fristen Ap, SV og Frp legger opp til, og sier selv at de har følt seg presset til en hastebehandling av disse sakene. Til tross for kritikken fra den fremste fagmyndigheten på feltet, ser ikke Ap, SV eller Frp ut til å bli særlig berørt av alvoret.

Det er ulike meninger innad i Høyre om bioteknologi. Det er spørsmål som stiller oss ovenfor store etiske dilemma som krever refleksjon, innspill fra fagmyndigheter og gode utredninger. Det er slik politiske avgjørelser bør fattes når de har så stor betydning for fremtidige generasjoner.