Han er ennå ikke den komplette langrennsløperen. Det var kanskje ikke Petter Northug engang (men Marit Bjørgen var det; best i alt, langt og kort, intervall- og fellesstart). Johannes kan bli det, trolig allerede i løpet av neste uke – eller kanskje ikke før om to år, i Granåsen. Men én ting er han allerede suverent best i, som også Petter var: I å ha flaks.

Johannes er en danser på ski, en langrennssportens Nurejev, ballettdanseren som aldri trådde feil, som aldri viste usikkerhet eller ustøhet. Han var ikke tilfeldigvis blitt slik. Han hadde øvd. Johannes har øvd grunnleggende skiferdigheter. Det var fokus også i unge år, da han holdt til langt nede på resultatlistene. Han og morfar Kåre øvde teknikk. Derfor styrer han unna uhellene i feltet, slik Thor Hushovd nesten alltid gjorde i spurtene på sykkel.

Det handlet ikke om flaks for han heller. Han satt stødig på sykkelen. Han var i perfekt balanse.

Johannes har også en indre ro som, ja som bare Petter Northug har hatt før ham. Måten han angrep finalen på, han overrumplet dem alle, og ødela enda et løp for eksempel for Calle Halfvarsson, som ikke har den roen, er noe i nærheten av noe vi knapt har sett før – bortsett altså fra hos Petter Northug.

Det er to år til VM i Granåsen. Det er liten entusiasme for arrangementet, og langrennssporten er på vikende front. I den forbindelse er ikke engang Johannes Høsflot Klæbo svaret, for han virvler ikke opp landskapet og setter seg selv og sporten i sentrum på samme måte som Petter gjorde.

Her må skifolket gjøre en jobb, og det viktigste grepet er allerede tatt: Mesterskapet er tilbake der den må være for at ikke langrennssporten skal dø i Norge, på NRK.

Men det er ikke nok. Ski-VM må komme i dialog med Johannes på en helt annen måte enn hittil, slik at han kan sette seg to mål for mesterskapet: At han skal vinne gull på gull, og at det skal skje i et utsolgt nye Granåsen.

Så kan han kanskje også gjøre VM-arrangøren i hjembyen den tjenesten at han ikke vinner alle øvelsene nå, slik at det fortsatt er noe å strekke seg mot.

For selv han må ha mer enn hellet med seg hvis han skal vinne seks gull nå. Det er nesten ikke mulig. Nikolaj Zimjatov vant tre av fire gull i 1980, som Gjermund Eggen hadde gjort i 1966, og Petter vant fire av seks i Falun i 2015, og det var helt fabelaktig – men Jelena Välbe vant fem av fem, og når og hvor skjedde det?: I Trondheim i 1997!

Johannes har det samme i seg som disse, og han er favoritt i fire av de fem øvelsene som gjenstår, og han er utvilsomt i form.

Men seks av seks foreslår jeg at vi venter i to år med.