– Folk glemmer å lagre vann. I tillegg til å holde varmen, er vann det viktigste å ha tilgang på ved en krise. Mange har allerede litt ekstra mat i huset til å klare seg noen dager. Slik er det ikke med vann. Jeg vil oppfordre alle til å fylle eller kjøpe noen kanner med rent drikkevann som man kan ha i beredskap, sier DSB-direktør Elisabeth Sørbøe Aarsæther til NTB.

Den kommende uka er Egenberedskapsuka 2021. DSB har i forkant oppfordret alle som selger vannkanner og -dunker, til å gjøre dem lett tilgjengelige og synlige.

Svært viktig

Det gjelder både ferdigfylte beholdere og utstyr som man kan fylle selv.

7 av 10 sier de kjenner til anbefalingene om å ha egenberedskap hjemme, men det er bare 3 av 10 som sier de har lagret drikkevann, ifølge DSBs Befolkningsundersøkelse 2019 og 2020.

Hovedårsaken til at såpass få har lagret dunker med drikkevann, er at det ikke er noe man ellers bruker i hverdagen. Det er en ren beredskapsressurs.

Tilgang på trygt vann er imidlertid svært viktig i tilfelle vannet i springen blir avstengt eller forurenset.

Les også

Endelig er ventetiden over for de nye spisestedene: – Det ble en pangstart

Minst ni liter hver dag

Kanskje går kommunen tom for drikkevann i perioder med ekstrem tørke. Vannet i springen kan bli borte ved strømbrudd, hvis infrastruktur som vannpumper og renseanlegg ikke fungerer. Drikkevann er også sårbart for bakterier, eller kan bli utrygt som følge av teknisk svikt, terror, krig eller atomhendelser.

I DSBs anbefalinger om vannlagring legges det opp til at man bør lagre minst 9 liter drikkevann i tette, rene vanndunker per person i husstanden. Men dette er kun nok til å dekke minstebehovet på 3 liter per person i tre dager. For å slippe å rasjonere vann, og i tilfelle man er isolert og uten vann lenger enn tre døgn, er det anbefalt å ha minst 15–20 liter per person.

– Rent vann som er lagret på godt rengjorte beholdere, kan lagres i årevis, sier Aarsæther.

Den enkleste metoden for å skaffe seg et lager av vann, er å kjøpe fylte plastdunker. Hvis man skal lagre vann fra springen hjemme, må man sikre at det holder seg trygt å drikke, noe som krever en del egeninnsats.

Vær kreativ

Vannet skal lagres mørkt, kjølig og frostfritt, ikke sammen med kjemikalier som plantevernmidler eller bensin.

Ifølge DSB er det en vanlig misforståelse at man ikke har slik plass til 10 liter i en liten hybel eller leilighet, uten innendørs bod eller loft.

– Man må tenke litt kreativt, påpeker direktoratet. I stedet for å ha svære dunker på 20 liter, kan man ha mindre femlitersdunker, som kan ligge bakerst, innerst, nederst i skuffer og skap eller under møbler. Varmen i et rom stiger oppover. Tenk derfor på hvor det er kjøligst i rommet.

Les også

Christian sluttet i jobben på dagen, men får ikke starte i sin nye jobb før i 2024

I tillegg til vann, jobber DSB for at folk denne uka skal prate om egenberedskap, og det er lagt opp til lokale arrangementer over hele landet.

– Egenberedskap dreier seg ikke bare om hva du har i skuffer og skap, men også om hva du har i hodet, sosiale nettverk og kunnskap om lokalmiljøet, sier Aarsæther.

Særlig unge voksne i små boliger i byen mangler denne typen såkalt uformell beredskap og regner i stor grad med at myndigheter og foreldre vil trå til ved krise.

Fakta om Egenberedskapsuka 2021

  • DSB startet i 2018 kampanjen «Du er en del av Norges beredskap».
  • Hovedbudskapet er at alle bør tenke gjennom hvilke hendelser og ulykker som kan skje, og planlegge for å kunne ta vare på seg selv og de rundt seg i minst tre døgn ved bortfall av kritisk infrastruktur.
  • De grunnleggende behovene som må dekkes de første tre døgnene av en krise, er varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon.
  • Alle norske kommuner inviteres til å være med på Egenberedskapsuka, som er i uke 44.
  • Det blir arrangementer fra 1. til 7. november 2021, over hele landet.
  • Det man trenger av støtte og informasjon fra kommunen og myndighetene ved en krise, kalles formell beredskap.
  • Husholdningenes egeninnsats kalles uformell beredskap. Uformell beredskap omfatter det fysiske beredskapslageret hjemme, men også tidligere erfaringer, kunnskap om lokal geografi.
  • Uformell beredskap er også å ha sosiale nettverk og mobiliseringsevne, der man kjenner til og kan dra nytte av hverandres kompetanser er viktige ressurser ved en krise.

Kilde: Sikker hverdag