«Hei, jeg har lyst til å dumpstre i Lillehammer? Noen som gjør det allerede og har dere noen tips?».

«Er det noen i Indre Østfold som har lyst til å bli med på diving? Har veldig lyst til å dra på «jakt», men ikke alene :)».

Dette er to av mange innlegg på «Dumpster Diving Norge»-siden på Facebook.

Gruppen har 6400 medlemmer, mens en tilsvarende gruppe i Trondheim «Dumpster Diving og Foodsharing Trondheim» har 12.800 medlemmer. Her deler nordmenn tips og triks til hvordan man kan berge mat fra dagligvarebutikkenes søppelkasser.

Nettavisen har pratet med flere forbrukere som bruker svært lite penger på mat i måneden som følge av «søppeldykking»-trenden.

Ekstra motivasjon å spare penger

Nå står psykologistudent Bendik fram.

– Jeg startet med dette da jeg gikk på folkehøgskole for seks år siden. Jeg var nysgjerrig. Ryktene gikk om at det var mulig å «dumpsterdive». Jeg fant ut at dette er en morsom ting å gjøre, og når man blir student er det en ekstra motivasjon å gjøre dette for å spare penger, sier Bendik til Nettavisen.

Hovedmotivasjonen er å berge mat. Ved siden av psykologistudiene i Trondheim holder også Bendik foredrag på skoler i regi av miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender.

– Når jeg har «dumpsterdivet» tar jeg med alt som kan spises og deler det med venner. Jeg prøver å ikke ha den økonomiske vinningen som hovedmotivasjon.

Men matbergingen tar tid, forteller Bendik.

– Det tar tid på kveldstid, og man er avhengig av å ikke skulle stå opp tidlig om morgenen dagen etter. Under koronaen hadde jeg masse tid og pleide å dra ut flere dager i uka.

– Jeg pleier å dra en halvtime til en time etter stengetid. Da slipper jeg å møte på butikkansatte, men jeg unngår også å være til sjenanse for kunder.

Les også

Nytt prissjokk i 2023: Dette blir dyrere

Finner alt du kan finne i butikken

Studenten forteller at han finner mye forskjellig i dagligvarenes containere.

– Egentlig alt som du kan finne i en matbutikk. Det meste er mat, men det hender også at en finner husholdningsartikler som for eksempel vaskemiddel og tannkrem. Du finner ting som har gått ut på dato og ting med skadet forpakning, men som fortsatt kan spises eller brukes.

I koronatiden brukte Bendik godt under tusenlappen i måneden på mat.

– Nå bruker jeg en del penger på mat, men jeg har tatt meg mer råd til å bruke penger på andre ting. Nå handler det mer om hvor mye jeg sparer.

– Mat er jo en betydelig utgift, og det ville kostet meg mye hvis jeg skulle kjøpt all den maten jeg finner. Jeg bor i kollektiv og det er ikke bare jeg som sparer på det, vi er en hel gjeng, legger han til.

Da koronaen herjet i Norge hadde Bendik tre faste butikker han gikk til.

– Vi fant vel cirka 50 kilo med spiselig mat hver gang, og i mangel på bil ble alt tatt med på buss.

Men det er ikke bare fryd og gammen å hente mat fra søppelkasser.

– Plutselig finner butikken ut at «her skal man låse containeren». De tre butikkene jeg besøkte mest under koronatiden har nå blitt låst. Man må bestandig bytte områder.

Men av og til åpnes containere også, forteller Bendik.

Les også

Dette synet møtte Roger etter julaften. Nå opplever flere det samme: – Folk gir faen

Ikke kontroll på kvaliteten

Rema 1000s kommunikasjonssjef understreker at mat som ligger i deres avfallscontainere er mat som ikke burde spises.

– Dette kan blant annet skyldes tilbaketrekkinger eller kvalitetsavvik som brekkasje, vakuumslipp eller andre årsaker som ikke lenger gjør det mulig for oss å selge maten trygt, eller med den kvaliteten vi ønsker, skriver kommunikasjonssjef Hege Rognlien til Nettavisen.

– Mat som i tillegg ligger i søplebøtten uten emballasje mangler i tillegg både deklarasjon, holdbarhetsdato, batchnummer, innholdsfortegnelse, allergenmerking og så videre. I tillegg til at maten mangler det beskyttende og tette materiale som emballasjen ofte er. Mat som ligger i våre matavfallscontainere eller andre avfallscontainere burde derfor ikke konsumeres, da vi ikke har kontroll på kvalitet eller mattrygghet, sier Rognlien.

Mattilsynets kommentar til «dumpsterdiving»

Margrethe Hovda Røed, seniorrådgiver i seksjon biologisk mattrygghet i Mattilsynet, forteller Nettavisen at en av utfordringene med praksisen er at maten har blitt håndtert som avfall.

– Det er nok derfor tryggere å kjøpe mat som selges med prisreduksjon i butikken pga. redusert holdbarhet, samt å gjøre andre enkle tiltak for å redusere matsvinn, sier hun til Nettavisen.

I tillegg kan man risikere at maten er forurenset.

– En søppelcontainer er ikke laget for å oppbevare mat og for eksempel kan mat som har passert «siste forbruksdag» forurense annen mat, containeren vil kunne være generelt skitten og man kan kanskje også risikere at noen kaster ting i containeren som ikke bør være i kontakt med mat. Det kan også være grunner til at butikken har kastet maten, som ikke er så lett å se, som for eksempel mat som er tilbakekalt av produsenten på grunn av helsefare, sier Røed.

– Det er rett og slett feil!

Men Bendik mener det er viktig at man bruker skjønn når man henter mat fra søppelkassene.

– Jeg blir provosert når jeg hører butikksjefer og Mattilsynet som sier at maten som kastes ikke er spiselig. Ja, noe av maten kan være dårlig, men stort sett er det meste av mat som kastes fortsatt spiselig, hvis den berges tidsnok, svarer han.

– Jeg har full forståelse for at det er et reglement som skal sikre at maten som selges er trygg å spise, men ikke bruk som argument at maten ikke er spiselig. Det er rett og slett feil!

Viktig å rydde etter seg

Bendik understreker overfor nye, potensielle søppeldykkere at det er viktig å ha respekt for låste containere.

– Hvis det er tydelig at butikken stenger av så skal man respektere dette, selv om man er uenig, sier Bendik.

I tillegg er det viktig å rydde opp i området.

– Er det søppel rundt søppelkassene, ta et tak. La det være ryddig etter deg. Butikkene er som regel klare over at man «dumpsterdiver», og mange går ikke aktivt inn for å gjøre det umulig. Da er man snill og holder det ryddig, så man ikke får uvenner, avslutter Bendik.