Det er mandag, jeg skal på jobb akkurat slik jeg gjør hver dag, hver uke. Det er bare det at jeg vet denne dagen, denne uken, vil ikke bli som alle andre. Den blir annerledes. Veldig annerledes.

Det har nå vært unntakstilstand i barnehagen i tre uker. En annerledes tid for ansatte, barn og foreldre.

Hverdagen ble raskt omorganisert. Digitale verktøy har blitt et viktig hjelpemiddel for gjennomføre møtevirksomhet og opprettholde daglig kontakt mellom oss ansatte. Imponerende hvilken innsats enhver har lagt ned for at hverdagen skal samle oss, i de grader det er mulig i disse unntakstider. På kort tid etablerte hele enheten en helt ny hverdag. Vi møtes digitalt, vi har daglige treffpunkt og hverdagen planlegges, for hverdagen kommer tilbake.

Ansatte ha hatt hjemmekontor, andre har vært i barnehagen og ivaretatt barn av foreldre i samfunnskritiske funksjoner. Samtidig har jeg full forståelse for foresatte der hjemme som har fått hverdagen sin totalt snudd på hodet. Gjennom samtale på telefon med foreldre (og noen barn) får vi innsikt i en annerledes hverdag hvor alle gjør dagene sin så god som de kan. Vi skal fortsette dette viktige samarbeidet og være i kontakt med familiene.

Hverdagen min som pedagogisk leder i barnehagen preges av relasjoner mellom oss kolleger, mellom oss voksne og 42 små og store barn og deres foreldre. Livet i barnehagen er preget av mange gjøremål, opplevelser, små og store hverdagsøyeblikk. En hektisk og meningsfylt hverdag som jeg i samarbeid med mine kolleger planlegger og aktivt bidrar til at vi sammen skal sette spor, i små og stores hverdagsliv. Slik skal det være i en barnehagehverdag.

Denne mandagen er det en merkelig stillhet som møter meg. Inntil det første barnet ankommer barnehagen. Det første av to barn jeg og min kollega skal tilbringe dagen og uken sammen med. Det blir annerledes. Veldig annerledes.

Det er tid for frokost, barnehagen skal egentlig være fylt med barn, mange barn. Praten skal egentlig svinge innom hva barna gjorde i går. Barn som uttrykker glede og spenning for allidrett økta som skal være i Granåsen etter barnehagen. Barn som vil dele gårsdagens opplevelser til en lydhør og oppmerksom voksen. Barn som fryder seg over innholdet i matpakken. Barn som viser mestringsglede over å ha skjenket melk på egen hånd med mugga. Venner som småprater om hva de skal leke i dag. Skolestartere som er spente på besøket til sykehjemmet. Barn som gleder seg til dagens prosjekt: Vi forsker med vann.

Det skulle egentlig vært flere barn som kommer, foreldre med en beskjed eller som vil slå av en prat.

Slik er det ikke i dag. Det er betraktelig mer stille.

Vi er to voksne og to barn. Vi spiser frokost. 2-åringen ytrer at hun vil slå av lyset. Lyset slåes av og hun uttrykker at vi koser oss. Vi gjør det. Det er frokost stemning. Vi har tid. Tid til å prate. Prate om dagen og hva vi skal gjøre, sammen.

Hverdagen i barnehagen har en fast dagsrytme, dette for å skape en fast struktur som er gjenkjennelig for barna, hver dag. Det er likevel viktig å skape rom for spontanitet, og at vi voksne evner å sette planer og klokka til side. Dagsrytmen er et verktøy vi bruker for å skape trygghet og oversikt. Samtidig skal vi skape rom for spontanitet, være fleksibel og være åpen for det uforutsette. Vi holder på dagsrytmen. Et fast holdepunkt i en hverdag som er annerledes. En hverdag i unntakstilstand.

Vårt fokus er å være trygge, tilstedeværende og gode voksne, med tid til barnet, akkurat slik vi ellers gjør i hverdagen vår.

Frokost er inntatt. Vi leser bok, boken om Bukkene bruse i badeland skaper rom for samtale og undring. Vi har tid. Tid til å lese. Tid til å samtale.

Lesekroken i barnehagen er populær. Barna samles gjerne her, leser og forteller for hverandre, ser på bilder, det er høytlesning og stadig nye ønsker fra alle bøkene som står i bokhylla.

Ikke i dag. Det er stillere, langt færre barn samlet i lesekroken.

Vi er klare for neste aktivitet. Vi maler, farger blandes, vann skiftes, kunstverk skapes. Mange kunstverk blir til og to fornøyde barn har all verdens tid disponibel til kreativ utfoldelse. Vi starter forberedelser til utetid. Praten går.

I hverdagen - hver dag - er det mange barn, ulike behov og gode strategier for å gjøre overgangene oversiktlig for hvert enkelt barn. Slik er det ikke i dag. Det er god plass i garderoben, to barn som er klare for påkledning. Vi er raskt klare for utetid.

Hver dag er vi mange barn og voksne ute, ikke i dag.

Høydepunktet ute blir samtale over gjerdet med en barnehagevenn som er på tur. Barna viser tydelig glede over å se hverandre. Foreldre som gir uttrykk for at de savner barnehagen

Alt er annerledes. Hverdagen er ikke slik vi kjenner den, med nære relasjoner på tvers av avdelingene og høyt tempo. Det er oss, to barn og to voksne. Sammen skaper vi gode dager med mening, hver dag, for barn og voksne.

Hverdagen kommer tilbake - hver dag kommer tilbake!