Gå til sidens hovedinnhold

Ap-toppen «stiller ikke til intervju om en pressemelding». Slik kan vi ikke ha det

– Folket bør opplyses om hvor vanskelig folkevalgte i lederverv gjør seg overfor journalister, og står i veien for journalistisk dekning. Vi mener at velgerne har krav på at politikere gir skikkelige svar. Spørsmålet er om Ingvild Kjerkol (Ap) mener det samme, skriver ansvarlig redaktør Vanja S. Holst.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For to uker siden beklaget leder i Trøndelag Ap, Ingvild Kjerkol, at sensitive personopplysninger har lekket. Dette beklaget hun i en pressemelding fra partiet, om rapporter som beskriver grov ukultur i AUF. Naturligvis oppstår det spørsmål. Men du og jeg kan se langt etter svar.

Det vi får når vi spør om å få intervjue Ap-toppen, er blant annet beskyldninger om at vår journalist har skjelt henne ut, som vi så klart stiller oss uforstående til.

Dette er krevende materie, men for oss er det nettopp derfor det er så viktig å holde fast ved saken.

Det vi lurer på, på vegne av leserne, er blant annet:

Er de som er rammet av lekkasjen informert?

Hvordan kan sensitive personopplysninger lekke, når det kun er noen få som skal ha tilgang til disse?

Om styret i Trøndelag Ap er kjent med disse opplysningene, er det i tråd med deres eget prinsipp om at kun personer med saklig grunn for å kjenne saken, skal få informasjon om sakens innhold?

Men det er helt stille.

Vi får ikke anledning til å intervjue Kjerkol om dette, hun vil ikke snakke med oss. Hun «stiller ikke til intervju om en pressemelding.»

Som hun selv har sendt ut.

I en artikkel publisert på Nidaros i dag har vi valgt å belyse hvordan vi ikke får anledning til å stille lederen i Trøndelag Ap spørsmål i en sak som har stor offentlig interesse.

Å få klarhet i hva som egentlig har foregått i AUF i Trøndelag, og hvordan varslere har vært ivaretatt av Arbeiderpartiet, kan ikke stoppe opp fordi Trøndelag Arbeiderparti ikke ønsker å besvare helt normale spørsmål pressen har i denne saken. Spørsmål som melder seg etter at partiet selv har sendt ut en pressemelding.

Vi mener det er viktig å belyse hvor vanskelige folkevalgte i lederverv gjør seg overfor journalister, som jo er på oppdrag for folket.

For det er pressens rett og plikt å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens samfunnsrolle å stille spørsmål og se makta i korta.

I denne saken blir vi fratatt muligheten til å stille noe så vanlig som spørsmål i en intervjusetting.

Det er viktig å huske på hva denne saken egentlig handler om:

Den omtalte pressemeldingen kom etter at flere medier omtalte en AUF-rapport, som skal være stemplet som «konfidensiell». Ifølge VG skal rapporten blant annet inneholde beskyldninger om mobbing, medlemsjuks, manipulasjon og fotografering av fulle unge medlemmer i undertøy.

Det er mange andre enn styret i Trøndelag Ap som har interesse av hva som har skjedd her, og hvordan det vil følges opp. Alle som har fulgt debattene om kulturproblemer i Arbeiderpartiet. Foreldre som har ungdommer som er aktive i AUF. Vanlige velgere.

De to siste ukene har Nidaros gjort en rekke forsøk på å få Arbeiderpartiets fylkesleder i tale. Kjerkol har ikke på noe tidspunkt tatt telefonen når Nidaros-journalistene har ringt i tilknytning til denne saken. Imidlertid har hun tatt seg tid til å sende flere SMS-er der hun konsekvent unngår et muntlig intervju.

Kjerkol har krevd å få spørsmål på e-post. Å sende spørsmål på e-post er altså ikke det samme som å intervjue. Å sende spørsmål skriftlig betyr både at journalister blir strippet for muligheten til å stille viktige oppfølgingsspørsmål og at vi ikke har noen kontroll over hvem som faktisk svarer oss – altså om spørsmålene blir sendt videre og går runden hos partikolleger eller kommunikasjonsrådgivere.

Vi har til slutt gått med på å sende to spørsmål skriftlig, slik Kjerkol ba om. Disse er fortsatt ikke besvart.

Kjerkol krevde også en såkalt bakgrunnssamtale. Det vil si at hun åpner for å snakke med journalisten, men det hun sier skal bli mellom de to. Leseren får ikke vite om innholdet. Slike bakgrunnssamtaler kan være vanlige i omgangen mellom journalister og politikere. Det er nyttig for journalister å holde seg oppdatert, også om saker de ikke skriver om. I noen tilfeller er også bakgrunnssamtaler helt avgjørende for å kunne dekke, og beskrive, alvorlige eller kritikkverdige forhold.

Men i denne saken vil ikke en bakgrunnssamtale med Arbeiderpartiets fylkesleder hjelpe oss med å opplyse saken overfor leserne. Og prinsipielt er det problematisk med slike samtaler der offentligheten trenger tydelige svar. Når en sak omtales i mediene er jo det for å tjene offentligheten, ikke først og fremst mektige kilder.

Men også her valgte vi likevel til slutt å gå med på en slik samtale, dersom vi fikk et intervju etterpå.

Vi har fortsatt ikke fått noen bakgrunnssamtale med Kjerkol, og heller ikke noe intervju.

Også etter påska har det vært umulig å nå Kjerkol, selv om vi har registrert at hun i mellomtiden har vært i andre medier som for eksempel Aftenposten og snakket om vaksinepass. Så sent som onsdag kveld har Trønderdebatt publisert en kronikk fra Kjerkol om distriktspolitikk, så på jobb er hun åpenbart.

Men heller ikke denne uka har Nidaros fått svar fra lederen i Trøndelag Ap.

LES OGSÅ: Ap-topp ville ikke svare: – Helt utrolig at en redaksjon nekter å snakke bakgrunn

Ingvild Kjerkol er selvsagt i sin fulle rett til å svare «ingen kommentar» på spørsmålene Nidaros ønsker å stille henne. Men vi må kunne forvente at vi blir gitt anledning til å intervjue henne.

Vår jobb er å stille spørsmål og dokumentere det som skjer. Det er ikke pressemeldinger fra politiske partier som avgjør når en sak er verdt å skrive om eller ei.

Dette svarer Ingvild Kjerkol:

Avisa Nidaros har gjentatte ganger bedt meg svare på spørsmål som er besvart ut i nevnte pressemelding. Det har ikke blitt møtt med forståelse fra redaksjonens side. Det får jeg bare ta til etterretning.

Kommentarer til denne saken