Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mari Holm Lønseth skriver i et innlegg i Nidaros: «Det er problematisk at regulering av liv og død blir til i rekordfart uten en forsvarlig behandling og uten offentlig debatt».
Hvor Lønseth har vært de siste årene vet ikke jeg. Men det er en høvelig sikker observasjon at den høyst offentlige debatten om biotekologiloven har vart i flere tiår. Lønseths eget parti har debattert livlig med seg selv, og Høyres landsmøte står trygt bak flere av de forslagene Lønseth nå mener er gjenstand for uforsvarlig saksbehandling.
Da bioteknologiloven ble vedtatt i 2003, bestemte Stortinget at loven skulle evalueres etter fem års praktisering. Det skulle gå hele 17 år. Høyreregjeringen leverte meldingen om bioteknologiloven i juni 2017. Etter år med offentlig debatt, vedtok et stort flertall i stortinget våren 2018 en rekke endringer. Så fikk Krf lov til å stoppe alt.
Retten til assistert befruktning for enslige og oppheving av forbudet mot eggdonasjon står begge regjeringspartiene Høyre og Venstre bak.
Men Erna Solberg har gitt all makt i disse spørsmålene til KrF og Kjell Ingolf Ropstad og hans 4,2% av velgerne. Ropstad har varslet at Krf vil stemme i tråd med sin samvittighet i disse spørsmålene. Den samvittigheten er visst mer verdt enn samvittigheten til det store flertallet av partier på stortinget og deres velgere.
Bioteknologi på bakrommet
Når Lønseth i sitt innlegg siterer Bismarck på at de færreste ønsker å vite hvordan pølser og politikk blir til, og viser til tunge og alvorlige beslutninger som fattes «på bakrommet», bør alle spisse ørene.
Hun representerer et parti som for kort tid siden brukte abortloven som lokkemat for å vinne KrFs gunst. I all hemmelighet tok Erna Solbergs egen rådgiver kontakt med Kjell Ingolf Ropstad, og hvisket ham i øret at Høyre ikke var vonde å be om abortloven ble et tema i KrFs veivalg. Resultatet ble en regjeringserklæring som innebar en historisk innskrenking av abortloven, full stopp for alle endringer i bioteknologiloven og at Erna Solberg ble sittende som statsminister. Snakk om pølser og politikk på bakrommet!
Så hva handler denne loven om, hva betyr den for norske pasienter og familier, og hvorfor vil Arbeiderpartiet modernisere loven?
I tillegg til at eggdonasjon og assistert befruktning for enslige nå blir lovlig, regulerer bioteknologiloven svært viktige rammer for medisinsk behandling, forskning og utvikling, med enorm betydning for mange mennesker. Vi lever i dag med trygge medisinske fremskritt få ville vært foruten.
Vi går inn for tidlig ultralyd, etter klare råd fra landets fostermedisinske miljø, som med nye metoder kan behandle en rekke lidelser og tilstander i mors liv, bare det oppdages tidlig nok. Norsk fostermedisin har en stolt tradisjon for å stå på fosterets side og hjelp de aller minste pasientene. Skremselsbildene om «sorteringssamfunnet» er skremmebilder fra konservative krefter som ikke vil gi kvinner og familier rett til kunnskap og egne valg.
Utviklingen innen biomedisin har dreid seg i den retning at vi ønsker å hjelpe mennesker til å leve så gode liv som mulig ut fra sine naturlige forutsetninger. For mennesker med arvelige, alvorlige eller dødelige sykdommer har det betydd nytt håp, nye muligheter for behandling og lindring, eller en sjanse til å bære frem egne barn uten frykt for å føre videre alvorlige sykdommer.
For Arbeiderpartiet har muligheten for å hjelpe og behandle vært førende i vår tilnærming til bioteknologiloven. Ved å ta i bruk nye medisinske metoder, kan vi forhindre smerte, lidelse og tidlig død ved arvelig sykdom. Derfor ønsker vi også å kunne hjelpe og gi håp til de med de sjeldne og tunge diagnosene hvor eksperimentell behandling og genterapeutiske metoder, rammet inn på en trygg måte, er eneste behandlingsalternativene.
Spørsmål om bioteknologi er sjelden svart/hvitt. Men disse endringene kommer på ingen måte for tidlig, og har definitivt vært gjenstand for offentlig debatt i forkant.
Jeg er glad for at Arbeiderpartiet nå bidrar til å bevege lovverket i riktig retning, og gi bedre hjelp ufrivillig barnløse og familier med alvorlige arvelige sykdommer.
