Whoredom Rife heter bandet. «Nidrosian Black Metal» kalles musikken. Og dersom du trodde at ingen ante hvem de er, får du tro om igjen.
Solgte ut 2.000 samme dag
– Sist trykket vi Whoredom Rife i 2.000 eksemplarer på vinyl, og det var utsolgt på én dag. Vi er tvert oppe i 4.000, uttalte plateselskapssjef Ole A. Aune i Terratur Possessions, da Nidaros intervjuet ham i juli. Det er han som håndterer det meste av utgivelser innen den snevre sjangeren.
– Vi forsøker å leverer varene når vi spiller live. Er bevisst på at vi driver i underholdningsbransjen. Det er viktig å ha integritet i forhold til hva vi serverer. Vi jobber mye med å ha vår egen estetikk. Man må være fornøyd selv, før man presenterer for andre, sier Vegar Larsen. Han er ett av de to faste medlemmene i Whoredom Rife.
– Det kom nok som en overraskelse på en del, at dere danket ut artister som DumDum, Åge Aleksandersen og Motorpsycho i avstemningen for «Trondheims beste låt». Hva tenker du om at dere vant så vidt klart?
– Har vi vunnet? Det er hyggelig og ganske absurd. Jeg tror ikke dette sier så mye om låten – mer om hvem som har stemt. Uansett er det flatterende, sier Vegar Larsen.
– Fortell litt om bandet. Har dere alltid holdt på i denne sjangeren, eller er dere et trønderrockband som har konvertert?
– Jeg og Kjell Rambech har drevet med dette siden tidlig 90-tallet. Vi har spilt sammen siden 1993, men startet offisielt Whoredom Rife i 2016 – da med utgivelse. Prosjektet har imidlertid ligget i magen i mange år før det, forteller Larsen.
Han har markert seg i bransjen tidligere også – kanskje mest som medlem i Keep of Kalessin.
Trondheim er hovedsete for sjanger
Utgangspunktet for «Nidrosian Black Metal» både var og er Trondheim – og en stor kjærlighet til byen. Alle bandene var i utgangspunktet herfra, men etter hvert ble plateselskapet kontaktet av band fra Island, som drev med mye av det samme som de gjorde i Trondheim.
– Med over 1.200 stemmer totalt, må det jo være en hel del som har blitt så engasjert at de har gitt stemmen til dere. Whoredom Rife vant jo med soleklar margin?
– Metalfansen er de mest lojale i verden. Troppene er i beredskap – de støtter sine egne, sier han.
– Har du noen tips til DumDum og Åge, for hvordan de skal få opp populariteten?
– Nei, hehehe. Absolutt ikke.
The Kids, Motorpsycho, Postgirobygget eller Dumdum? Bli med å avgjøre hvem som har «Trondheims beste låt»?
Kortreist metal
– Jeg har skjønt at det er et lite, tettknyttet miljø av musikere som holder på i denne sjangeren i byen?
– Vi omgås sosialt. Flere av nidarosbandene har hatt felles øvingslokale. Whoredom Rife har imidlertid hatt studio og øvingslokale hjemme hos meg. Der har vi et tilholdssted hvor vi dyrker alt – og utfører alle ledd. Det er kun miksinga som foregår i Aalesund. Dette er kortreist metal, ler han.
– Jeg ser at dere spiller med Nidarosdomen som «backdrop» på scenen. Og coverne sentreres også mye rundt Nidarosdomen, Munkholmen og andre trondheimsmotiver? Med så mye Trondheims-reklame, har dere vurdert å be om honorar fra Visit Trondheim?
– Hehe. Ja, det har blitt en del «blackpackers» etter hvert, det vil si turister som reiser rundt og oppsøker områder med black metal-referanser. Sjangeren har blitt den største kulturelle eksportvaren vår, så det hadde kanskje vært en idé, sier Larsen.
– Label-sjef Ole A. Aune nevnte at plateselskapet bommet litt, sist de skulle gi ut skive med dere – hvor alle de 2.000 vinylalbumene de hadde trykket forsvant ut samme dag. Har du noen formening om hvor mye dere potensielt kunne solgt?
– Jeg sitter ikke med nøyaktig salgstall, men vi har re-presset alt, bortsett fra den siste skiva. Limited editions forsvinner stort sett med en gang. Det er vanskelig å si hvor mye vi kunne solgt.
– Hva er det med vinylplater, som gjør at så mange vil ha det? I disse dager får man jo tak i musikken nærmest gratis på stream.
– Det er fordi mange er virkelig lidenskapelig opptatt av musikk. Det er samlere, som ordentlig dyrker musikken. Mange i metal-verden hører til i denne gruppen. Noen er også nostalgiske. I tillegg høres musikken mye bedre ut på vinyl. Vår oppgave er å gi dem som kjøper en bra pakke – gjøre det lille ekstra. De må få valuta for pengene. Vi jobber mye med dette. Ole A. Aune (plateselskapssjef i Terratur Possessions, journ. anm.) er den som har med design og ideer til cover å gjøre. Vi gir ham fritt spillerom. Det samme er det med han som mikser. De gjør det de er gode til. Vi har vært heldige der.
Nostalgibølgen som tok alle på senga. Klarer ikke å trykke fort nok: – Jeg lever ikke av, men mere for, dette.
Har sin egen gigantfestival
– Til tross for at dere trekker store mengder på konsertene, er dere ikke blant headlinerne på Pstereo eller lignende festivaler.
– Det er nok for strengt. Jeg tror nok det. De fleste ville nok likt den totale pakken, hvis de fikk oppleve den. Vi forstår selvsagt at vi egentlig er et nisjeband. Men det har skjedd noe med sjangeren. Flere og flere blir tiltrukket av den, så nisjen blir stadig større, sier Larsen.
– Hvor mange er det vanligvis som kommer, når dere spiller i Trondheim?
– Vi spiller sjelden i byen. Sist var det 400 på Byscenen. Vi håper på hundre flere, når vi 29. oktober inntar Byscenen igjen, sammen med Slagmaur og Misotheist.
«Nidrosian Black Metal»-scenen, som alle de tre bandene tilhører, er svært sentrale i den etter hvert så betydelige «Beyond the Gates»-festivalen i Bergen, som har gått årlig siden 2013. Terratur Possessions-sjefen er, sammen med Torgrim Øyre, ansvarlig for arrangementet.
– «Beyond the Gates»-festivalen i Bergen har blitt litt av en institusjon for de innvidde i black-metal-miljøet. Hvor mange er det totalt som besøker den?
– Det er jeg ikke sikker på. Det er i hvert fall firesifret. I år var det helt spesielt, med utrolig fet line up. De fikk også brukt Grieghallen, hvor mye av den første black metal'en ble spilt inn. Candlemass, som er en av mine favoritter, spilte. I tillegg kom Mercyful Fate. Slikt er utrolig fett, for oss som liker sånn musikk.
– Jeg ser at dere skal på en turné som involverer 25 konserter denne høsten, og strekker seg over 12 land. Hvor mange er det som ser dere på det meste, nedover Europa?
– Ifølge størrelsene på venuene, er det 1000 på det meste. Og ned i 300, sier Larsen.
– Hvilket land er mest fan?
– For oss, er det USA, Tyskland og litt i Sør-Amerika. Men vi gjør det godt i Norge, Sverige og Finland også. Skal ikke klage.
Produksjonen måtte flyttes til Tyskland
– Jeg skjønner at plateselskapet deres måtte flytte produksjonen til Tyskland, ettersom hoveddelen av publikumet er i Europa. Hvorfor tror du de har slik fascinasjon for tung norsk metal?
– Det er vanskelig å si. I sydlige strøk, som Italia, Frankrike og Portugal, er de veldig opptatte av dette. Det er et annet lynne på publikumet. Tror det handler om at mange av bandene her selger det som er eksotisk for resten av verden. Det er en slags eksotisk illusjon. Norge har mye bra historie, mystikk og overtro. I tillegg kommer nordlys, fullmåne og mørketid. Det er en bra pakke, sier Larsen.
– Har det blitt sånn at dere kan leve 100 prosent av musikken?
– Nei, ikke per dags dato. Det er et mål, men kanskje ikke realistisk, sier Larsen.
– Hvis du skulle tenke deg en femårsplan, hvor tror du Whoredom Rife er da?
– Jeg håper at vi kan headline Europa på egen hånd.
– Blir det noen feiring av at «Beyond the Skies of God» nå offisielt er den beste låten i Trondheim?
– Hehe. Nei, det blir full fokus på trondheimskonserten. Men det er trivelig med reklamen dette har gitt. Får bare si tusen takk til de mange som bidro, sier Vegar.
