Gå til sidens hovedinnhold

Aldri før har livet føltes mer meningsløst

Hvordan kan en av Norges største studentbyer innføre så inngripende tiltak som i stor grad går ut over unge mennesker og studenter, uten å nevne dem én eneste gang?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

(Trønderdebatt)

Aldri før har livet føltes mer meningsløst, man skal ikke møte folk, ikke være for lenge på butikken, ikke reise, aller helst skal du bare være hjemme. Stasjonert foran dataen fra morgen til kveld, legge deg og gjøre det samme neste dag. Være sosial, over dataen, studere over dataen, spise middag, over dataen, slappe av over dataen.

Det er kanskje enklere å holde maksimalt ti sosiale kontakter i uka når du har et hus som tillater at du har besøk uten at de regnes som sosial kontakt. Det illustrerer for meg veldig godt hvor manglende forståelsen for studenters levesett er. Reglene til Trondheim kommune innebærer at en som bor hos SiT sine 14-mannskollektiv ikke kan møte noen andre mennesker enn de 14 du bor med. Hvis du da ikke er så heldig å bo med din beste venn, så er oppskriften på ensomhet ferdig skrevet, tusen takk Trondheim kommune.

Det har dødd omtrent 600 mennesker av korona det siste året. 600 mennesker og hele samfunnet har blitt satt ut av spill. Det er vanskelig og ikke sette ting opp mot hverandre. Når koronaen er så altoverskyggende som den har vært så blir det naturlig å stille noen kritiske spørsmål for seg selv.

For meg så er det åpenbart at korona har blitt politikk. Når dette avgjør om jeg kan gå på skolen eller ikke, drikke øl eller ikke og hvor jeg kan reise eller ikke så er det åpenbart at dette er politikk. Samtidig står vi overfor en mentalhelse-krise som har blitt neglisjert i mange år. Det er fristende å leke med tanken om hva vi kunne gjort for de mangfoldige milliardene som er gitt ut i korona tiltak.

Samtidig som studiene føles mer og mer meningsløse, så er det deltidsjobben min som gjør at jeg holder hodet over vann. Dette er jeg sikkert ikke alene om å føle på. Dette kan like gjerne være kritikk til eget studie som det er til smittevern og manglende mottiltak.

Bekymringene om ensomme studenter meldte seg fra dag en etter nedstigningen i mars, men så ble det stille. Nå et år etter har vi fått høre flere historier, historiene om folk som endelig får til studier, folk som ikke takler studiene og folk som fikk utdanningsdrømmene knust. Uansett hvilken båt enn sitter i så er det nok flest allikevel som klarer den nye studiehverdagen helt midt på treet.

Jeg skal forsøke å unngå at dette bare blir et klagete innlegg, for det har kommet noe bra også ut av dette! I mitt studie var det på høytid at eksamensformen ble revurdert og at kunnskap ble målt på en bedre måte. Samtidig så føles et høyt teoretisk og noe abstrakt studie veldig lite samfunnsnyttig midt i en annerledes verden. Når det mest verdifulle bidraget jeg kan gi til storsamfunnet for tiden er å holde meg mest mulig hjemme så er det ganske mye som føles både ubetydelig og ubrukelig.

Det siste jeg trenger nå er en ny runde med latterlig strenge tiltak og at den sosiale kostnaden er større enn nytten. På et tidspunkt må spørsmålet om kostnader bli stuerent å diskutere. Det er klart at når livet blir snudd på hodet og unntakstilstand blir den nye normalen så er dugnaden over for lenge siden. Når jeg jobber med et frivillig verv som gir meg nye venner så driver jeg dugnad. Når jeg sitter hjemme alene og blir mer ensom så driver jeg med det motsatte av dugnad.

Studiene mine forsøker å modellere en virkelighet som helt åpenbart ikke eksisterer lenger. Deltidsjobben min i matbutikk er det som virkelig har gitt meg livsglede og gitt meg lyst til å stå opp det siste året. Selv om jeg studerer et helt annet fag og åpenbart har en større interesse for mitt fagfelt, så føles det viktigere å gå på jobb.

Jeg synes det er merkelig hvordan holdningene som signaliseres ovenfor meg endrer seg dramatisk fra jeg tar av og på uniformen min. I uniformen er jeg samfunnskritisk, på lesesalen er jeg en samfunnsbyrde.

Kommentarer til denne saken