Debatten om nye Elgeseter gate har vært interessant de siste par ukene. Adressa har fortsatt sin agitasjon for å bevare tre gamle hus. SV, MDG, V og KrF (SMVK) uttrykker tvil om de egentlig kan/bør bevares og lanserer «Bycampus Elgeseter». Koteng vil gjerne kjøpe husene og få sin profitt ved å leie ut til studenter og andre. Noen mener det er viktig at de gamle husene kan bli fine.

De nykonservative politikerne i SMVK vil ha byggelinja tilbake til der den var før 1950. De vil gjenskape den trange og mørke gata med vind, støy og støv fra busser og annen trafikk. Fylket skal dermed tjene penger på å selge hus og tomter. Med «Bycampus Elgeseter» markerer SMVK at de vil NTNU/SIT skal betale regningen. En konsekvens er at det byggeklare prosjektet i nr 10 bør stoppes og omarbeides for å fylle en større tomt. SMVK hevder det er dyrere å rive enn å bevare, men tar ikke med kostnadene ved å istandsette husene. De fikk imidlertid kalde føtter i Bystyret og vil ha en ny vurdering av den tekniske standard (verdien). Hvis det blir for dyrt å rehabilitere, kan de skifte mening.

De påpeker at regjeringen har kommet med en melding om at gjenbruk av bygg er miljøriktig. Godt at et moderne St. Olav kunne stå opp av ruinene av det gamle RIT og at Drosjenes, Norsk medisinaldepot og Vinjebygget på Nardo kunne rives og erstattes med moderne studentboliger før meldingen kom.

Verden har gått videre de siste årene sier de. Ja, det er nye krav til brannsikkerhet, energieffektivitet, sanitærforhold, universell utforming, HMS i byggeperioden mm. Alt tilsier at de over 100 år gamle byggene i teglsten med etasjeskiller og trappeganger av knusktørt tre i praksis må bygges totalt opp igjen bak kulisser som kanskje kan bevares. Nå kan vi også begrense privatbiltrafikk på andre måter enn ved å bygge evige flaskehalser. Verden har erfart korona og at folk oppfordres til å unngå kollektiv transport.

Verden kommer fortsatt til å endre seg. Elgeseter gate er den sentrale ferdselsåra fra sentrum i nord til resten av kommunen og regionen i sør. Den knytter de store nye sentrumsområdene på Tempe og Sluppen, avlastings-senteret på Tiller, boområdene på Heimdal, Kattem, Flatås, Kolstad og Kattem og det viktige omlandet på Melhus, Klæbu, Orkanger etc til det historiske senteret i Midtbyen med Nidarosdomen som viktigste symbol. Bystyret ønsket i 1950 at dette sentrale elementet i Norges tredje største by skulle være grønn, lys og byen verdig, og at beboere på Elgeseter skulle få bedre boliger og bomiljø. Jeg er enig med fylkesordfører Tore O. Sandvik (AP) om at den brede og grønne Elgeseter gate bør etableres. Som flere andre mener jeg likevel at sidestilte bussfelt er dagens beste løsning. Det er rimeligere, trafikkmessig enklere og gir fleksibilitet for framtiden.

Gata skal fungere også om 20, 50 og 100 nye år i et Trondheim som forhåpentligvis er betydelig større. Den bør ha rom til å fungere med bane, førerløse busser, vogner drevet med elektromagnetisk energi eller andre nye energieffektive transportformer i en fremtid selv ikke SMVK overskuer. Etter mitt syn er imidlertid det viktigste at i overskuelig framtid kan gata legges i tunell. Det er ikke økonomi til det i dagens bymiljøpakke eller i flytteplanene for Dragvoll. Men det kommer nye slike pakker! Milliardene triller ved å legge E18 i tunell gjennom Bærum av miljøhensyn. Ring 3 er lagt i tunell ved Smestad og Tåsen i Oslo. For å bygge tunell trengs en bred Elgeseter gate slik at trafikken kan avvikles i byggeperioden.

Det er lov å ombestemme seg når tidene endres sier Adressa og SMVK om beslutningen fra 1950. Stortinget har enda ikke bevilget pengene til at Dragvoll faktisk kan flyttes. Da flytting ble diskutert var jeg av de som påpekte at ny teknologi kan gi all ønsket tverrfaglig virksomhet umiddelbart. Dagens koronavirkelighet demonstrerer at det fungerer. Arbeids- og samarbeidsformene i verden endres. Byen politikere, spesielt de i SMVK, markerer til stadighet at de ser på flyttingen av Dragvoll som et bymiljøtiltak i stedet for en styrking av Norges teknologiske og industrielle konkurransekraft. De gjør flyttingen til politisk risikosport. De vil bevare alt i Høyskoleparken, Lerkendal, Grensen og Statsarkivet. Skal vi bort fra oljealderen er det Stavanger, Bergen og Møre som har mest behov for endring. De har også sterkt motiv og vist seg handlekraftige og fremtidsrettede. Trøndelag har ikke flertall på Stortinget.

For meg er Elgeseter gate et sentralt symbol på hvordan byen bør tenke om seg selv og NTNUs framtid. Skal disse viktige sakene bli avgjort av noen relativt få millioner mer eller mindre i kostnad for å rehabilitere gamle hus som det er 350 flere av i byen?