I et musikkrom i første etasje på Blussuvoll skole har Fridtjof Hjertås mesteparten av undervisningen sin, og det er her jeg møter ham.

– Jeg skjønner ikke selv den dag i dag hvorfor jeg ble lærer, og jeg har tenkt på det mange ganger.

Så hvordan endte Hjertås opp som musikklærer, når det egentlig var lydtekniker han ville bli?

– Jeg hadde mange bekjente som ba meg være vikar og ha litt undervisning rundt omkring på skoler i byen, forteller han.

Det var heller ingen tilfeldighet at det var akkurat på Blussuvoll Hjertås ble lærer.

– Jeg hadde gått på Blussuvoll selv, og da jeg ble spurt om å hjelpe til, var det jo egentlig ganske artig. Etter en stund søkte jeg på musikkutdanning hos musikkonservatoriet.

– Det bare ble sånn

Musikkonservatoriet ga mersmak, og det ble etter hvert klart for den godt likte musikklæreren at dette var noe han skulle holde på med. Med et stort smil sier han:

– Det var ikke noe jeg hadde bestemt meg for, det bare ble sånn.

Hjertås har snart 44 år erfaring som lærer. For noen høres det forferdelig slitsomt ut, men for ham har ikke det vært noe problem. Selv om han sier det til tider har vært litt tøft, har det også vært episoder som Hjertås har satt stor pris på.

Én episode han husker ekstra godt, skjedde i forbindelse med hans femtiårsdag. Da arrangerte gamle elever, som besto av både musikere og kulturpersoner, bursdagsfeiring for ham. De som ikke kunne møte opp fysisk, deltok på video.

– Det var veldig rørende og fint at gamle elever satte sammen en så fin hyllest. Hyggelige meldinger kom fra den ene og den andre og det var skikkelig fint, forteller Hjertås.

– Det glemmer jeg aldri.

Tillit

Hyggelige markeringer til tross, det er tider som lærer som er ekstra tøffe. Hjertås trekker fram vanskelige saker, som involvering av barnevernet, som ekstra krevende.

Det mest utfordrende han må forholde seg til er elever som viser tillit og forteller ham noe, men ber ham om å ikke fortelle det videre.

– Det er litt ekstra vanskelig, fordi jeg kan ikke gjøre noe alene, vi gjør ting i et fellesskap, sier han.

Han forteller at det da er viktig å forklare eleven at han blir nødt til å snakke med andre om det, uten å bryte fortroligheten som han har med den eleven. Hjertås presiserer:

– Hvis det går på liv og helse, er det ikke et spørsmål. Da må jeg snakke med andre.

Enkelte saker kan være både utfordrende og givende.

– Når man ser at man kan utgjøre en forskjell og være til hjelp, da er det verdt det.

Hjertås har erfart at utfordringer løses best i fellesskap, og dette har også vært relevant som musikklærer. Der er det noen ganger utfordrende å få med alle, men Hjertås mener det er viktig å spille sammen og å få folk til å føle at de er en del av samspillet.

– Det er viktig at alle er en del av spillingen og føler seg komfortabel med det, mener han, og legger til:

– Man må synge med den stemmen man har!

Travel fritid

Det er ingen tvil om at Fridtjof Hjertås er en engasjert lærer som har mye å gjøre på skolen. Hjertås er også en travel mann på fritiden. En ting han trekker fram er at han liker å jobbe på sin fars hjemgård på Hitra:

– Utejobbing og arbeid med ved og materialer er veldig artig, sier han.

– Det er sønnen min som bor der nå, og vi har også hytte på Hitra.

Han er også opptatt av å følge med på nyheter og sport, og så klart å spille musikk. Musikkinteressen har gitt Hjertås flere vennskap, også gjennom lærerjobben.

– Noen av de første elevene jeg hadde på skolen, er mine beste venner den dag i dag, og vi spiller masse musikk sammen.

Ungdom gjennom tidene

I løpet av tiårene Fritjof har vært på Blussuvoll har han opplevd mange årskull med elever. Jeg er nysgjerrig på om han har merket noen endringer i løpet av disse årene.

– Hva har forandret seg aller mest?

– Noe er helt likt, men ikke alt. Det er nok tøffere å være ungdom nå, med tanke på alle inntrykkene man får fra overalt, i forhold til før. Før ble ungdommen påvirket også, men ikke like mye og like ekstremt som i dag, sier Hjertås, før han fortsetter.

– Før ville man ha samme bukse og hårsveis som de som spilte i rockeband. Nå er det mye mer fokus på kropp og utseende, ting man ikke kan gjøre noe med. Det var jo ikke sosiale medier da, og det er nok en stor forskjell.

Hold motet oppe

– Helt avslutningsvis: Har du noen råd til foreldre eller lærere som omgås tenåringer?

Hjertås tenker seg litt om før han svarer.

– Det handler om å bry seg, først og fremst.

Videre utdyper Fridtjof at det er bedre å spørre for mye enn for lite. Han forklarer:

– Å bry seg om hverandre kan bli litt masete, men det er noe av det viktigste man kan gjøre.

Etter en liten tenkepause legger han til:

– Bry seg, være interessert, og aldri gi opp. Det er nok de tre viktigste tingene man må huske på. Å holde motet oppe, og ikke gi opp, uansett hvor tøft det er.